Bøkene: 2008 har sant å si vært et dårlig bokår for meg. Aldri har jeg påbegynt så mange bøker uten å fullføre. Kanskje er jeg blitt kresen eller giddalaus eller ukonsentrert. Men jeg skylder også på anbefalinger fra andre bloggere. Jeg er kanskje lett påvirkelig, for jeg kjøpte "Rosenrød og liljehvit" av Michel Faber, "En uskyldig mann" av John Grisham, "Den trettende fortellingen" av Diane Setterfield, "Høytleseren" av Bernhard Schlink, "En penn av honning, en penn av sennep" av Bjørg Jönsson, og flere andre bøker som bør glemmes.
I tillegg har jeg skumlest en drøss bibliotekbøker, som jeg i farten ikke husker, men som jeg glad jeg ikke har betalt for.
Det er derimot ikke bare elendighet. Jeg ble oppmerksom på Cormac McCarthys forfatterskap i året som gikk, og kommer til å lese mere av ham. Karsten Alnæs' verk "Historien om Europa" har også gitt meg mye glede.
Den boka jeg har satt mest pris på, er fra 1996: "De døde" av Jan E Hansen. En samling portretter som er forfattet i nekrologens form, om kulturpersonligheter som alle døde i perioden 1976 - 1996. Usedvanlig velskrevet og fascinerende.
Iløpet av året har jeg også erfart at jeg har veldig mange bøker i hylla, som fortjener å bli lest pånytt. De færreste romaner tåler et gjensyn, men Graham Greene, Johan Borgen, John le Carré, Somerset Maugham, Ray Bradbury, Knut Hamsun tåler det til gangs. Det har jeg oppdaget, siden jeg sakset i deres bøker da jeg lagde quiz.
Jeg fant ingenting som kunne måle seg med "Parfymen" av Patrick Süskind. Etter min mening Den Fullkomne Roman. Men jeg håper jo at 2009 igjen kan gi en slik leseopplevelse.
En siste ting som var spesielt i året som gikk: Bokbloggerne har fått meg til å lese flere bøker på engelsk, og det virker skjerpende på flere vis.
Jeg er en av dem som anbefaler "Høytleseren" - ikke bra at du syntes det var en bok som bare bør glemmes. Vil du utdype det ? ( du er velkommen til å gjøre det på bloggen min :-))
SvarSlettNoe av det som mangler på mange blogger er noen reale diskusjoner om bøker er gode eller ikke. Disputter.
Vi kan gjerne ha noen reale diskusjoner iblant, om hva som er godt og hva som er dårlig, og hvorfor.
SvarSlettJeg vil ikke utdype hvorfor nettopp "Høytleseren" ikke falt i smak. Den er satt tilbake i hylla, men en vakker dag skal jeg ta den fram igjen og gi den en sjanse til.
Har du forresten fått med deg at det er blitt spillefilm av den boka?
Nämen! Tyckte du inte om Den trettonde historien? Jag som tyckte så otroligt mycket om den. Språket kan jag inte uttala mig om längre för det var handlingen och stämningen som fick mig på fall. Jag älskade den mörkgröna känslan och böckerna som tornade upp sig omkring mig.
SvarSlettMen men, smaken är olika!
Jeg visste ikke om at det var blitt film av den - har sett filmatiseringen av Forsoningen (Uhlman - fantastisk bra bok!) - men ikke høytleseren.
SvarSlettJeg er enig når det gjelder den trettende historien. Det er en av verstingene fra 2008 - jeg har gitt den bort - klarer ikke ha den i bokhyllen :-) Fy og fy. Men for å vri litt på det som Boktoka skriver: smaken er som baken, den er delt :-)
Jeg likte heller ikke "Den trettende fortellingen". De andre du nevner har jeg ikke lest.
SvarSlettHva betyr det å like ei bok? Hva legger dere i begrepet? Da jeg først kom i gang klarte jeg ikke å stoppe da jeg leste Den trettende fortelling. Men jeg vet også at jeg aldri kommer til å lese den om igjen.
SvarSlett