(Noen få av Thomas' bøker.)
Idag intervjuer jeg Thomas J R Marthinsen.
1. Hvorfor begynte du å blogge ?
Jeg var i Volda for å utdanne meg til journalist, og vi hadde så mye fritid og det ble drukket en del alkohyl utenom skoletida, og så måtte jeg liksom ha et sted å få noe av det ut, alt det jeg leste, tenkte og opplevde. Dessuten hadde jeg Torill Elvira Mortensen som underviser i Volda, og hun er vel en av de første (og klokeste) bloggerne i Norge. Hun skrev på engelsk, kult på engelsk, og da jeg leste det hun skrev, følte jeg at faen, dette har jo jeg også lyst til.
2. Du har vært student ved en ‘forfatterskole’, - er det noe du vil anbefale andre forfatterspirer ?
Jeg er veldig glad for at jeg gikk i Bø. For jeg fikk ryddet bort noen av tankene jeg hadde omkring det å skrive. Og jeg lærte at du må kjenne det du skriver, for at det skal bli godt. Iallfall må jeg det. Ikke nødvendigvis som direkte erfaring, men som noe som har vært gjennom systemet tidligere. Da jeg begynte der, skrev jeg om middelaldrende, ensomme menn som bodde på bondegårder med en skabbete bikkje som eneste selskap. Det ble litt for mye en dårlig Ingvar Ambjørnsen-kopi. Kyrre Andreassen og Trude Marstein sa til meg: Hvorfor skriver du om noe du absolutt ikke har peiling på? Så begynte jeg å ta utgangspunkt i mitt eget, både liv og tanker. Så ja, jeg kan absolutt anbefale det. Men det er også hardt.
3. Debutboka “Du” fikk gjennomgående gode kritikker. Ble du overrasket over mottakelsen ?
Ja, det ble jeg. Gledelig overrasket. Men det er merkelig, for hele greia med å gi ut sin første bok, var nærmest overveldende. Det å stå med den i hånda. Det at folk begynte å lese den. Det at betalte, kyndige anmeldere rundt om i avisene brukte tid på noe som inntil da kun hadde vært et mellomværende mellom meg og skjermen … det var sprøtt. Og fint. Veldig, veldig fint.
4. I september kommer du med “den vanskelige 2. boka” - en roman der “skilsmissebarn” er et nøkkelord ?
Egentlig hadde jeg lyst til å be deg stryke spørsmålet, men det går jo naturligvis ikke. For det er for tidlig å si noe! Den nye boka kommer først ut 23. januar 2012. Og jeg tror ikke jeg vil si noe mer ennå enn at den heter «Rekkehusblues». Og er en roman.
5. I Magasinet har du fått møte berømtheter som Doris Lessing. Hvordan forbereder du deg foran et slikt intervju ?
Akkurat når det gjelder Doris Lessing, så var saken den at jeg ikke hadde lest noe av henne. Og det er naturligvis stor skam når man skal intervjue noen. Så jeg fikk tilsendt et knippe av bøkene hennes og leste og leste. Deretter trålte jeg alt jeg kunne finne av artikler og intervjuer og reportasjer og merkverdigheter om henne. Så dro jeg til England, og så prøvde jeg det jeg alltid gjør: Lytte. Skrive ned. Følge opp. Når det er snakk om et så gjennomintervjuet menneske som Doris Lessing, synes jeg ofte det mest interessante er å prøve å få henne til å skinne gjennom svarene og intervjuet. Følelsen av henne. Den gamle, søte dama med dette vanvittige hodet og dette voldsomme perspektivet på både historie og litteratur og det menneskelige. Alle de forfatterne jeg har intervjuet, har jeg valgt å intervjue selv. Først har jeg gjerne skrevet noen saker jeg ikke egentlig ville skrive, for å få lov til å slippe løs på dem jeg ville. Derfor er det alltid også lystbetont.
6. Fortell litt om boksamlingen din.
Den er voksende! Og den er sprengt. Jeg har så mange bøker at jeg synes hele tiden at jeg mangler nok bokhyller. Jeg har et eget rom på loftet hvor jeg skriver, og det er stappfullt av bøker. Jeg er en sånn person som hvis jeg har dårlig råd og går forbi en bokhandel på vei til matbutikken, så økonomiserer jeg med maten til fordel for en bok som jeg bare må ha. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den. Den finnes over hele huset og ute i hagen, den finnes i Norge og på badet, på kjøkkenet og ute i bilen.
7. Hvem er Norges mest overvurderte forfatter ?
Jeg vet ikke om vedkommende finnes. For alle forfatterne har jo sine lesere, som liker dem for hva de er og hva de skriver. Dette blir jo det kanskje litt vel diplomatisk av meg, men jeg synes ærlig talt det er kjipt å peke på noen og kalle dem overvurdert. Det er mye lettere i Danmark, synes jeg, hvor mye av litteraturen er helt utrolig tenkt, ikke følt. Jeg liker ikke litteratur som er uttenkt.
8. Kan blogging være en god skriveøvelse ?
Jeg tror all skriving er bra, akkurat som all lesing er bra. Til og med varedeklarasjonen på en shampooflaske. Men jeg skriver helt annerledes når jeg skriver til bloggen enn når jeg skriver mitt eget. Forskjellen er vel at jeg bruker hodet når jeg skriver til bloggen, og følelsene når jeg skriver selv.
9. Hvordan takler du alt styret omkring en bokutgivelse ?
Det er et veldig godt spørsmål, men jeg har kanskje ikke noe godt svar. Jeg vet ikke hvordan jeg takler det, for nå har jeg bare én utgivelse bak meg. Jeg tror jeg prøvde å ta det for hva det var, være i det, nyte det. Først og fremst var det kult.
10.Er det en spesiell bok eller forfatter som du vil trekke frem fra glemselen ?
Eh, jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal svare. Kan jeg svare flere? Jeg gjør det: Alexander Kielland (fordi han skriver så levende), Tsjekhovs «Sjette avdeling» (fordi den er fantastisk; minner litt om Jens Bjørneboes «Bestialitetens historie») – og, hvis jeg kan tillate meg å trekke fram noen fra utlandet i stedet for glemselen: den australske forfatteren Andrew McGahan (som har skrevet den glimrende «Praise», den nervepirrende «Last Drinks» og den vakre «The White Earth»).
11. Hvorfor leser vi skjønnlitteratur ?
Jeg vet ikke hvorfor vi gjør det, men jeg tror det handler om å ikke føle seg ensom. Man er selvfølgelig alene når man ligger der i hengekøya eller sitter på perrongen med boka, men man er jo samtidig i et samvær med et annet menneskes tanker og følelser. Ja, jeg tror ganske enkelt det handler om at vi liker hverandre. Og er nysgjerrige på hverandre.
12. Hva synes du om de norske bokbloggerne ?
Det er jo vanskelig å beskrive alle under ett, og det er vel egentlig det jeg liker best, at de forskjellige smakene kommer så tydelig fram. A leser for eksempel en bok hun liker godt, men så har jaggu B skrevet grotesk avvisende om den samme boka, mens C egentlig har funnet fram til en bokbasert film som går på tv og er mest opptatt av den, og alt dette mens D pønsker ut en konkurranse eller en utfordring som forsvinner innover på bokbloggene som ild i papir. Det er det jeg liker, mangfoldet, og de som står for det.
Tusen takk, Thomas!
