"Inferno er den av Strindbergs bøker som samtid og eftertid har hatt vanskeligst for å finne ut av. Den synes å være en redegjørelse for hans liv fra det øyeblikk da han skilles fra sin andre hustru høsten 1894, og frem til juni 1897 da han sier at han overveier å gå i kloster. Inferno er, ifølge hans egne ord, et dokument fra den "store krisen i 50-årsalderen" med dens "revolusjon i sjelslivet". Den er altså en fortsettelse på hans selvbiografi.
Men hvis Tjänstekvinnans son og En dåres försvarstal er tvilsomme som selvbiografier betraktet, så gjelder dette i enda høyere grad om Inferno. Boken er helt ubrukelig som grunnlag for en fremstilling av Strindbergs liv i denne perioden. Nøyaktig som i En dåres försvarstal er det også her slik at detaljene er riktige, men helheten er feilaktig. Det vil si, ordet feilaktig setter seg fast i halsen, for Inferno har sin indre sannhet og kommer alltid til å finnes som et stort menneskelig dokument, men dets sentrale skikkelse ved navn Strindberg er ikke samme mann som denne biografien handler om , men en oppdiktet person."
(August Strindberg av Olof Lagercrantz, GNF, 1980)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !