"Kiosklitteratur"

Lenge trodde jeg at det var Margit Sandemo som var "kiosklitteraturens dronning". Men så hadde vi jo den fryktelig lange debatten om hvorvidt Frid Ingulstad skulle få lov til å bli medlem av Den Norske Forfatterforening eller ei, - og da forsto jeg at det måtte være henne. Men, neida... feil igjen.
Det er ikke alltid så lett for en stakkar å følge med.
I Aftenposten idag leser jeg et intervju med en dame ved navn Trine Angelsen. Jeg bekjenner herved at jeg aldri har hørt om henne før. Men det burde jeg selvsagt ha gjort, for Trine Angelsen er en norsk forfatterinne som debuterte med romanen Stormkast i 2002, og som siden dengang har utgitt hele 65 bøker. Så hvis produktiviteten skal legges til grunn, bør vel hun ligge godt an til en dronning-tittel?

I intervjuet leser jeg at hun ble refusert 35 ganger og at hun "skrev om manuset like mange ganger." Duverden, tenker jeg. Manuset. Vi snakker altså om samme manus hele tiden.
Hun må ha hatt klokkertro på roman-idéen sin. Ikke et øyeblikk vurderer hun å skrive noe helt annet. De er ikke alltid så snille disse forlagsfolkene hun treffer, heller. Skal vi tro Aftenposten, var det "en konsulent" som sa rett ut til henne:

"Gå hjem og les noen bøker først, så skjønner du kanskje hvordan en bok skal skrives."

Og det var ikke pent sagt. Riktig lumpent, var det.
Det er jo ikke helt vanlig at vordende (refuserte) romanforfattere får møte en forlagskonsulent. Nå skjønner vi at det er til det beste for begge parter.
Men det endte godt. En hyggelig sjel i Damm forlag rådet henne til å skrive en serie isteden.
Og da løsnet det.
Jeg må innrømme at jeg ikke umiddelbart fattet logikken i dette. Altså at roman-utkastet i sin opprinnelige form kunne de ikke anta, men en serie, derimot...
Til slutt sier journalisten: "Mange mener det går ut over kvaliteten når man skriver så mange bøker?"
Og det er jo en naturlig tanke. Til dette svarer Angelsen:

"Det er vel ikke alt som kommer mellom stive permer som er like bra heller. Jeg tenker at når jeg har solgt 4,5 millioner bøker, så kan det ikke være så ille."

Nei, det er ikke ille.
Det som er ille, er at jeg aldri har hørt om dama før. 4,5 millioner. Åsså jeg da gitt, som trodde jeg hadde litt peiling på den norske samtidslitteraturen.