Norge, mitt Norge

Dagens sitat:

Altså: For det første er jeg ikke fornærmet over karakteristikken av mine landsmenn. Jeg finner den tvertimot både korrekt og ytterst mild. Selv ville jeg bruke atskillig sterkere uttrykk, men jeg har jo bodd her lenger, og kjenner elendigheten, idealfiendtligheten og selvtilfredsheten bedre. Vi lever i et middelmådighetens diktatur, i et kulturliv hvor selve ubetydeligheten er adagangstegnet og brodermerket. Alle betydelige mennesker har man her i landet forsøkt å tie ihjel, kvele og eventuellt virkelig drepe. Bare hvis man er sterk nok, helt udrepelig, kan man oppnå å gjøre noe her. Alt annet er forbeholdt småborgerlighetens broderskap. (---)
I Norge gjorde man alt, alt! for å drepe Ibsen, Munch, Hamsun, slik som hele Sverige slo seg sammen for å få tatt livet åndelig talt av Strindberg. Jeg har snakket meget med Arnulf Øverland, Helge Krog og særlig Sigurd Hoel om dette, og de kjenner det. Slik er det i alt kulturliv her oppe: Middelmådighetenes Diktatur. "Dvergenes Paradis" kalte Sigurd Hoel det. Nordmenn hater alt som er levende og betydelig, fordi det kan bringe en virkelig målestokk inn i andedammen, og det er livsfarlig for den etablerte ubetydelighet av streberi, snikeri og kameraderi og nepotismo. I dette vesle Idyllien hersker den brutaleste og råeste gruppe-despoti man kan tenke seg.
Nordmenn tenker aldri individuelt men bare i gruppe-meninger, og bare ut ifra hva som kan lønne seg. Vær ubegavet, uoriginal, uvitende og kryp smigrende for alle som har innflytelse i dette vesle, skitne kråkeredet, - lær folk å kjenne ved å logre for dem og rose dem, så skal det gå deg vel i Norge.

Jens Bjørneboe: Brev i utvalg (2006) Til Eugenio Barba, 1962.