Det ligger tre uleste bøker på skrivebordet:Karl Ove Knausgårds En tid for alt (560 sider), Carlos Ruiz Zafóns Engelens spill (635 sider), Herman Melvilles Moby Dick(645 sider). Hvilken skal jeg velge først? Pøh! Ingen av dem. Jeg er så inderlig lei av mursteinsromaner. Jeg har både tid og anledning til å lese dem, men jeg har jo ikke lyst.
Imorgen den dag, går jeg på biblioteket og låner Til fyret av Virginia Woolf, - en klassiker jeg ennå ikke har fått med meg. Den er på velsignede, overkommelige 205 sider. Det var jenta si det, som hadde vett på å sette punktum!
Jag är helt enig med dig. Bra författare kan både skriva och utelämna så att läsaren blir delaktig i skapandet av berättelsen.
SvarSlettÄven jag håller med. Tegelstensromaner är inte det jag heller helst kastar mig över. Det är en konst att kunna begränsa sig!
SvarSlettJeg har også bestemt meg for at Til fyret skal bli neste bok.
SvarSlettHeld på og les Hans Sande: "Slepe rundt på døde dyr". (punktum etter 168 sider) Ei artig bok om ein skrivar-wannabe. Side 72:
SvarSlett"Gang på gang gikk jeg løs på "De dro til fyret" med freidig mot, men alltid med samme skuffende resultat. Siste gangen jeg forsøkte, bladde jeg rett opp på de siste sidene for å finne ut hvordan det var gått til slutt. Men det viste seg snart at seilbåten fremdeles ikke var kommet til fyret. Nærmere ti år var gått, flere viktige personer var døde i mellomtiden, seilbåten hadde god bør og nærmet seg stadig fyret, og jeg ble igjen helt utmattet. Dritlei, som vi sier til daglig"
Så her er ulike syn. Gler meg til di vurdering, Dipso !
Jarle: Ja, hvis du sitter der og gleder deg, får jeg bare fortsette å lese.
SvarSlettMin første reaksjon er at Harald Heide Steens bok var mer lettlest!