Ganske snart skal jeg lese Marcel Prousts På sporet av den tapte tid. Romanen er på 12 bind.
Jeg har forsøkt før, men tror jeg ga meg uten engang å ha fullført første del. Hva fanden raker det meg om denne bortskjemte, hypokondriske, snobbete, forfengelige overklassefjotten husker noe av sin overbeskyttede barndom eller ei, tenkte jeg da. Og tenker kanskje noe lignende fortsatt.
Men vi snakker altså om en av verdens mest omtalte og minst leste romaner. Så noe må det vel være å hente her, også for meg!
Går jeg løs på en klassiker, liker jeg på forhånd å lese om forfatteren og hans tid. Denne gang litt mer enn noe om den evinnelige madeleinekaken dyppet i lindete, eller at den syke dikteren oppholdt seg i et lydisolert, korktapetsert soverom.
Alain de Bottons Hvordan Proust kan forandre ditt liv (1998) kan være en klok og underholdende veiledning. Han skriver ihvertfall veldig godt om noe som kunne vært bare knusktørt. Jeg sakser noen kuriositeter derfra:
Som Prousts bror Robert sa: "Det sørgelige er at folk må være meget syke eller ha brukket et ben for å ha anledning til å lese På sporet av den tapte tid."Og en forlagsdirektørs reaksjon:
"Min kjære venn, jeg er kanskje tungnem,"svarte Humblot etter å ha tatt en titt på romanens første sider, "men jeg kan ikke forstå hvorfor en mann trenger å bruke tredve sider på å beskrive hvordan han snur og vender seg i sengen før han sovner."
Men jeg har også andre "veiledere" enn de Botton i tankene: Olof Lagercrantz - Harold Bloom - Anne Lisa Amadou - Samuel Beckett - Vladimir Nabokov - Gordon Hølmebakk; ikkeno' dårlig gjeng. Og listen kan sikkert bli lengre. Uansett, så vil jeg være godt forberedt denne gang. Det kan ta tid, men sommeren er ung.
Har også forsøkt meg på Proust en gang. Likte det egentlig veldig godt, men så ble det litt masse. Tok en pause, og da var det vanskelig å komme i gang igjen. Lykke til i hvert fall!
SvarSlettJo takk, kanskje jeg trenger en lykkeønskning med tanke på alle lesehester som måtte melde pass i møte med Proust.
SvarSlettLa deg ikke stoppe av prestasjonsangst! Og hold oss løpende underrettet. (Spennende prosjekt!)
SvarSlettJa, CG, jeg skal følge opp!
SvarSlettVirkelig et interessant prosjekt. Men kan vi ikke få litt rapportering fra Musil-prosjektet også da?
SvarSlettHA, Spectatia! En velfortjent spydighet fra Deres side. Men jeg innrømmer at det "prosjektet" ga jeg opp. Den eneste formildende omstendighet måtte være at jeg oppmuntret deg til å fullføre?
SvarSlettSpydighet? Jeg kunne ikke vite at du hadde gitt opp...
SvarSlettBlogging og kommentarer kan føre til misforståelser iblant, Spectatia.
SvarSlettJo, jeg ga opp Musil. Ble luta lei hele fyren.
Nå håper jeg at jeg vil finne meg bedre til rette i Prousts verden.