Hva blogger jeg om når hjernen er alene...kroppen i vakum...og søttende mai står for dør. Burde hatt vett på å holde kjeft. For hvorfor blogge om at man ikke har noe på hjertet.
Dette er en bokblogg. Dermed kan jeg ikke skrive om at jeg har hengt opp nye persienner i stua. Jeg kan derimot skrive at jeg har klart å henge dem opp helt på egenhånd, - og ikke bare dét; hengt opp tre av dem på tre forskjellige måter! For da kan jeg henvise til alle skribenter, litterater og forfattere som er direkte klønete! Ikke snakk om "handy-man", der i går'n.
Bladde litt i et gammelt Bokvennen her forleden, om Walter Benjamin. Der skriver artikkelforfatteren at Benjamin var så upraktisk at det er en gåte at mannen klarte å stable på plass en boksamling (!).
Jeg har forsøkt å lese noen av hans bidrag til Verdens-Filosofien, og ærlig talt, det gir meg lite. Jeg er sikker på at det har med å gjøre at jeg er et følelsesmenneske og ingen teoretiker. Har lest ganske mye filosofi etterhvert. Men det er så lite jeg forstår! Jeg kan ikke argumentere hverken for eller imot; jeg kan bare stritte imot og si at filosofien gir flere spørsmål enn svar.
Og spørsmålene er allmene, hvis vi gidder å stille dem; hvis vi har tid.
Hvordan leve et godt liv? For andre og seg selv?
Det er en mengde sidespor til det spørsmålet som gjør det hele ganske komplisert. Walter Benjamin, f.eks., tror jeg trivdes veldig godt som hospiterende på diverse bibliotek. Der hadde han sine egne tanker og tilgang på allverdens bøker. Å være en utstøtt, en flyktning, nei det fortrengte han da. Det var først konfontert med en ubegripelig "virkelighet" han begikk selvmord i 1940. Upraktisk eller ei, konfrontert med nazismen var det like greit å ta farvel før han han fikk se mere av hva mennesker kan gjøre imot mennesker.
Men jeg må innrømme at jeg har sans for intellektuelle som Wittgenstein eller Adorno eller Benjamin. Iblant så er de så knusktørre og kjedelige at det er direkte en fest å lese om dem. For hvordan klarte de gutta seg i det virkelige liv?
Vel...
ja, dette vet jeg litt om..
noe må jeg beholde til neste gang jeg ikke har noe å blogge om.
Synes godt du kan gjøre dette til en serie poster under samme tittel. "Innlegg fra en tom hjerne" var slett ikke så innholdsløst og det finns mye her man kan ha moro med å fundere videre over. Akkurat nå skal jeg ikke utbre meg så mye mer om det, men isteden overgå til de mer påtvungne verdslige syssler.
SvarSlettFør jeg går skal jeg bare passe på å bidra med et eksempel til fra rekken av dem som trives med å hospitere på bibliotek.
Jeg anbefaler Hannah Arendt. Hun er en filosof som beskjeftiger seg med mye av det samme som Bejamin, men som jeg syntes er lettere tilgjengelig. Eichman i Jerusalem er en klassiker, men en som er like god er Det virksomme liv!
SvarSlettTja, behøver det egentlig å være en motsetning - følelsesmenneske og teoretiker? Historien kan fortelle oss om mang en skrivebordsteoretiker som lot seg diktere av stormende følelser.
SvarSlettWittgensteins liv var preget av gedigne opp- og nedturer, et liv i skam og skyld, fornektelse og selvbebreidelse. Fantastisk lesning! Men ja, som du skriver, stundom tørr som et knekkebrød i Gobiørkenen. Visste du forresten at Wittgensteins tidligere klassekamerat, en stri herre ved navn Adolf Hitler, var så plaget av flatulens at han drakk maskinpistol-olje? Dette festlige tema burde han viet minst ett kapittel i "Mein Kampf".
Ja, og gratulerer med nye persienner! Dette er den type arbeid jeg betaler andre for å gjøre - jeg klarer knapt å skifte batterier i røykvarsleren. Jeg er estetiker, ingen "håndete-mann". Her, derimot, finnes kun motsetninger.
Ha en jovial lørdag. PS - undertegnede vil på denne skjønne dag bli å finne på byens tivoli. Jeg glæder mig!
Les essayet Fortelleren som Walter Benjamin har skrevet. Liker den - handler om hva som skjer når fortelleren (den tradisjonelle formidleren) ikke lenger er viktig. Når muntlighet blir skriftlighet og når informasjonen tar over for fortellinga. Tankevekkende og lettlest synes jeg. Du finner essayet i en bok som heter noe rart. Vent...jeg må tenke.
SvarSlettKunsten i reproduksjonsalderen, eller noe sånt rart.
Du er ikke den første som kanskje blogger spesielt interessant og underholdende under påskudd av egentlig ikke å ha noe å blogge om.
SvarSlettHar du ikke snart ingenting å blogge om da?
SvarSlettJa du vet, Dipso, at nå kan du ikke lenger bruke alle bloggeres klassiske unnskyldning at man ikke har noe å blogge om.
SvarSlettJa, Spectatia og dere andre; jeg satte vel en ny standard der! (Både semikolon og utropstegn i samme setning.)
SvarSlettIblant er det vanskelig å finne på noe nytt. Og jeg kan jo satse på at "Sjeldnere enn sorte..." kan vikariere for meg?
Utrolig hvordan man kan klare å vri noe til å bli relatert til bøker og litteratur, gitt. :-D
SvarSlettdet jeg var ute etter, takk
SvarSlett