Jeg husker en artikkel jeg leste i Samtiden, tror jeg det var, for mange år siden. Det er jo sånn at forfattere får tilbud om å kjøpe opp restlageret av sin bok før det går til makulering. Det var i hvert fall sånn før. Artikkelforfatteren hadde skrevet én bok som hadde solgt dårlig og fått lite eller ingen omtale. Da han fikk dette tilbudet; kjøpe hundrevis ex. av sin egen bok, da sa han neitakk. Destruér bøkene og la oss legge denne historien bak oss, sa han til forlaget.
Ett års tid senere var han på Ikea. Han fikk et sjokk da han kom til avdelingen for seksjoner og bokhyller. For hva fikk han se der om ikke…! Ja, nettopp. Hans egen roman. Skrevet med blod, svette og tårer. Men ikke bare ett eksemplar. Ti, tyve, tredve av dem som hyllefyll i Billys bokhyller. I en annen seksjon; førti, femti, seksti. Og i en tredje; boka var overalt.
Uttrykket “han kunne synke i jorden” ga plutselig mening. Han hadde aldri følt seg så ydmyket i sitt liv. Han la på sprang ut av møbelsenteret.
Da han hadde kommet til hektene, fikk han mannet seg opp til å ringe Ikea, fant rette vedkommende og gjort en avtale om å kjøpe bøkene tilbake.
Har anekdoten en moral? Nei, neppe…
Men blogginnlegget har i hvert fall den moralen at selv en historie uten moral kan være interessant.
SvarSlettYtterligere en grunn til ikke å ville bli forfatter, forresten. Du risikerer at dine gamle synder blir til hvermanns beskuelse på Ikea.
hehe, jeg er så glad for at jeg ihvertfall har én kommentator som ikke svikter.
SvarSlettJeg syns det var en fantastisk fortelling! Jeg tror ikke det ville skjedd på forlaget jeg jobber i. Bare tanken på det gjør at jeg blir litt flau;-)...
SvarSlettForteljinga er god - og ho er sann. Interessant å finne denne historia på ein tlfeldig blogg eg datt innom mens Noreg er i ferd med å vinne Melodi Grand Prix.. Men det var altså ikkje IKEA som hadde fylt utstillingsbokhyllene sine med bøkene, det var Møbelsenteret på Vestby. Ei av desse bøkene hamna nemlig i mi eiga bokhylle.
SvarSlett