Og for å legge forvirring til forvirring, så var denne tjeneren der, en stadig trusel som dukket lydløst opp bak skulderen hans, en uhyggelig sfinks som kom med de merkeligste gåter og forlangte øyeblikkelig svar. Under hele måltidet var han plaget ved tanken på skyllebollene. Stadig vekk under samtalen dukket tanken opp, forvirrende og uavviselig. Når ville de komme på bordet? Og hvordan ville de se ut? Han hadde hørt om slike ting, og nå... før eller senere ...om et minutt eller to ville han se dem og han ville sitte her til bords sammen med mennesker som brukte dem... ja, han skulle til og med bruke en selv. Og viktigst av det hele - både i dypet og på overflaten - var problemet hvordan han skulle te seg overfor disse mennesker. Hvilken holdning skulle han innta. Hele tiden kjempet han bekymret med dette problemet. Det var en slags feig tilskyndelse i ham om å spille en rolle, og en enda feigere tilskyndelse som advarte ham mot å gjøre det. Han ville ikke kunne klare det. Hans natur var ikke skikket til det. Han ville bare komme til å dumme seg ut.
Forfatter OG roman, takk!
Du er vanskelig innimellom. Jeg får assosiasjoner litt østover i Europa ...
SvarSlettBra at du ikke tar det på strak arm hver gang! Nei, vi skal til USA.
SvarSlettEn som er på vei oppover i hierarkiet, er blitt tatt inn i varmen. Og han vil inn i det, og noe stritter også i mot...I dag ville vi kanskje kalle det en klassereise. Og hva har vi fra USA som skildrer noe slikt ? Helt sikkert legio kandidater. I farten kommer jeg på Jack London: Martin Eden. Men der er mange mange år siden jeg leste den. (Per)
SvarSlettMen det er nettopp den det er, Per! "Martin Eden" av Jack London. Lenge siden eller ei; dette satt sprikret!
SvarSlett