Døgnrytme

(En morgenfrisk forfatter.)

Enda et intetsigende, lite innlegg om ting du absolutt ikke trenger å vite om Dan Brown:
Som alle vellykkede romanforforfattere har han selvdisiplin. Men det får da være måte på; Hver morgen klokken halv fem setter han seg til skrivebordet, og tar til med dagens forfatteri. (Da er visst morgenstell og frokost unnagjort.)

Jeg skjønner ikke sånt no'. Selv har jeg så langt tilbake som jeg kan huske vært et nattemenneske. Hvordan fungerer et liv som Dan Brown fører? Legger han seg ved åtte-, nitiden om kvelden? Og hva hvis han og fruen blir invitert til en fest? Sier han da til verten, sånn cirka fem minutter etter ankomsten: "Takk du, dette var hyggelig, - men nå må jeg hjem og legge meg."
Men en suksessforfatter har kanskje ingen sosial omgang...

I tillegg har dette dydsmenneske et gammeldags timeglass på skrivebordet. Når de siste sandkornene har falt til bunns, skjønner  Brown at han har sittet stille for lenge. Da legger han seg gudbedre på gulvet og tar sit-ups. Enten det, eller så henger han med hodet ned fra en innretning i taket, på samme måte som en ung Richard Gere gjorde det i American Gigolo. Det skal jo være så godt for hjernevinningene at blodet strømmer til hodet.

En aldri så liten kuriositet til. I 1997 ble Dan Brown rammet av skrivesperre. Han fant på alle slags unnskyldninger for å gjøre noe annet enn å sette seg til PC'en. Han fantaserte om en vanlig 9-4-jobb for å slippe unna forfatterlivet.
Da får han det innfallet at han vil teste et nytt dataprogram kalt stemmegjenkjenningsprogram, der brukeren snakker inn i en liten mikrofon hvorpå programmet automatisk konverterer tale til skrift. Det funket.

"Jeg kan vandre rundt i rommet mens jeg 'skriver', og stirre ut i tomme luften mens jeg skaper dialogen. Det er blitt spennende å skrive igjen," sier han.

(Kilde: Lisa Rogak)