Sommerlektyre

Nå har jeg lest ferdig Dan Browns  Det tapte symbol, og jeg er igrunn glad for at det er over. Jovisst var det spennende. Dette er en riktig pageturner (du sier vel ikke "sidevender"?).  Men nesten 600 sider er for mye for en spenningsbok. Ikke desto mindre har jeg ingen betenkligheter med å anbefale denne boka som årets sommerlektyre.

Ifjor sommer var det Stieg Larssons Jenta som lekte med ilden  jeg hygget meg med i sommervarmen. Den var også altfor lang, - 620 sider. Der hadde man faktisk med fordel kunnet fjerne hele første del på 70 sider, som ikke hadde noe med den øvrige handlingen å gjøre. Vanskeligere å kutte i denne romanen som er veldig profft og stramt komponert.

Jeg fikk forresten Dan Browns bok til jul, men byttet den på 3.dag i en diger Engelsk-Norsk ordbok. Jeg tror det var et smart trekk, for uansett hvor bra en spenningsbok er, så har den ingen varig verdi. Fort lest og fort glemt, sier man gjerne om bestsellere.

Ta med deg Det tapte symbol på stranden i år! Det er lettlest og intelligent underholdning om Frimurerordenen i Washington DC. Som alltid i Browns romaner er det vanskelig å vite om hva som er fakta, og hva som er fiksjon. Det får deg kanskje til å ville lese annen og tyngre; mer seriøs litteratur om emnet.