Dipsolitteraten intervjuer (26)

Med svensk mor, fransk-amerikansk far, oppvekst i Italia og studier i Frankrike, og med et barndomshjem der det ble snakket italiensk, engelsk, fransk og svensk i en salig blanding, virker det ikke som noen selvfølgelighet at man ender opp som økonom i den norske Riksrevisjonen. 
Med en slik språkforvirret bakgrunn synes det minst like sannsynlig at man forfatter en ordbok. 
Og ikke en hvilken som helst ordbok, men Norsk etymologisk ordbok. 
Ikke en murstein, men en Lecablokk av en bok på 1920 sider, og veiende to og halv kilo, som ble tildelt Brageprisen i 2013 (Åpen klasse), og dessuten ble liggende øverst på bokhandlernes betselgerlister i uke etter uke.

Idag intervjuer jeg Yann de Caprona.

(Foto: Helene Sofie Ramstad. Yann til høyre i bildet.)

Ville du ha skrevet "Norsk etymologisk ordbok", hvis du hadde visst at arbeidet kom til å ta 7 år?

Ikke sikkert, men skrivingen ble enda mer gøy enn jeg ante. Boken bare vokste og vokste, og jeg klarte ikke å stoppe utviklingen. Jeg ble glad for endelig å sette strek etter 7 år, samtidig ble det litt vemodig å komme til veis ende av en spennende reise.

Kan du si noe om selve arbeidsprosessen?

Først bestille alle relevante ordbøker og leksikon, så definere de ulike temaene, avgrense ordforrådet innen hvert tema ved hjelp av fagbøker, velge de beste forklaringene for etymologien, noen ganger be om hjelp for oversettelse fra språk som jeg behersker dårlig, finne relevante kulturelle og historiske fakta, og til slutt lese igjennom og sende teksten til korrektur. Det siste har min redaktør Nina Tandberg i Kagge forlag gjort med stor nøyaktighet og ikke minst tålmodighet, fordi min norsk ikke er perfekt.   

Hvorfor var det viktig at ordboken ble "tematisk ordnet" ?

Det var hele poenget med ordboka: å vise trender innen ulike temaer, å se utviklingen av ulike fag gjennom deres ordforråd. Det ble flere overraskelser underveis, som at mange ord innen det militære kommer fra fransk og italiensk, at flere norske sjøtermer er gjennom vikingene blitt lånt til fransk, at over 20 geografiske ord er hentet fra menneskekroppen, at noen norske og utenlandske fuglenavn kan knyttes til fornavn, og at flere ord innen gruvedrift og bearbeiding av metaller er lånt fra lavtysk og tysk.

Veldig mange fikk en bokpakke på to og en halv kilo under jueltreet ifjor.  Dette må både du og forlaget ha grublet på: Hva skyldes suksessen?

En ordbok leses sjelden fra perm til perm. Jeg har gjort det en gang: en islandsk-svensk ordbok. Og da lo jeg meg nesten ihjel av disse kreative islandske oversettelsene av fremmedord.
Ordbokens suksess viser stor nysgjerrighet hos nordmenn, og deres kjærlighet til eget språk. Dessuten tror jeg mange savnet en lettlest etymologisk ordbok. At jeg la til så mye kulturelle og historiske fakta kan også hatt en positiv virkning.

Fortell litt om din egen boksamling.

Jeg har 95 hyllemeter (!) fulle med bøker: 6 meter tegneserier, 3 meter barnebøker, 23 meter skjønnlitteratur, 4 meter kunstbøker, 12 meter reise - og fotobøker (inkl. flyfotobøker), 19 meter fagbøker og 28 meter ordbøker og leksikon.

Leser du selv skjønnlitteratur? Og tror du vi blir bedre mennesker av å lese romaner?

Jeg leser alt fra belgiske og franske tegneserier til fagbøker, særlig historie, og selvfølgelig romaner og noveller.

Litteratur hjelper mange, de fleste til å bli bedre mennesker, og noen til å bli dårligere mennesker - dessverre!

Har du et råd for oss som ønsker å lære nye språk?

Hopp i vannet! Man lærer ikke å svømme ved å stå på bryggekanten. For å lære et språk må man tørre å bruke det, selv om det blir mange ofte morsomme feil i begynnelsen. Men et problem i Norge er at man hører stort sett bare norsk og engelsk. Tysk, fransk, spansk, italiensk og øvrige språk er nesten fraværende i norske media og da får man lite impulser fra disse språkene.

Er det noen forfattere du vil trekke frem fra glemselen?

Mange fra 1900-tallet og som ikke er så kjente i Norge: Harry Martinson fra Sverige, Dino Buzzati og Italo Calvino fra Italia, Albert Cohen fra Frankrike, Ivo Andric fra Jugoslavia, Jorge Amado fra Brasil, Alejo Carpentier fra Cuba og den fortsatt aktive Raphaël Confiant fra Martinique.

På hvilken måte har utgivelsen av ordboken forandret ditt liv?

Jeg får mange henvendelser, alt fra spørsmål om å forklare et ord til å holde foredrag. Men heldigvis er det bare ordboka som er blitt litt kjendis, ikke jeg. Det er bra, fordi litt oppmerksomhet er hyggelig, mens mye er slitsomt.

Hvis vi tar en titt på journalistenes språk; er det mye slurv i dagens aviser?

Selvsagt er det endel slurv, men relativt lite når vi tenker på avisenes tidsfrister.

Språket vårt er i stadig forandring. Hva vil du si er den mest åpenbare tendensen vi kan spore i det norske språket, la oss si i de siste 50 år?

At lånene fra tysk, fransk og italiensk nesten har opphørt, mens dominansen fra engelsk bare blir større. Og at vi nå ofte beholder den engelske stavemåten, mens man tidligere fant en norsk måte å skrive ordene på. Interview ble intervju, mens juice forblir juice (mens svenskene skriver jos). På sikt vil det føre til at norsk stavemåte blir mer rotete. Anglifiseringen gjelder til og med egennavn: hvorfor har vi oversatt spansk Ciudad de México med Mexico City og ikke Mexico by? På norsk fjernsyn uttaler ofte nordmenn utenlandske familienavn, firmanavn og stedsnavn  på engelsk måte (som kan være helt håpløs). Det virker som engelsk er blitt synonymt med "utenlandsk".

(Omtrent halvparten av Yanns ordbøker.)

---