Joël Dicker er født i Genève i 1985. «Sannheten om Harry Quebert-saken» er hans andre roman, og den er bl.a. tildelt den meget prestisjetunge Goncourt-prisen i Frankrike.
Dette er ikke bare en bok om en forbrytelse, men også om hva det innebærer å være forfatter, og om å skrive den vanskelige «andre-boken».
USA, 2008: Den unge forfatteren Marcus Goldman er nærmest blitt stjerne over natten med sin første roman. Han blir gjenkjent overalt, «alle» vil ha hans autograf, fremtiden er lys og alle dører er åpne for debutanten. Han vet å nyte berømmelsen, og i et helt år gjør han ikke annet enn å dra på forelesnings- og signeringsferder rundt i landet. Han hviler på sine laurbær.
Etter et år begynner forlagsredaktøren å mase. «Kommer han ikke med ny bok snart?» Han har kontrakt med forlaget, og det kan få stygge økonomiske konsekvenser om han ikke kan levere.
Det er intet å utsette på Goldmans arbeidsdisiplin. Daglig setter han seg til skrivebordet, fast bestemt på å skrive et mesterverk. Men til ingen nytte; - slike ambisjoner skaper prestasjonsangst.
Etter halvannet år tar han kontakt med sin gamle mentor fra universitetstiden; Harry Quebert, som er en god venn i nøden og dessuten en veletablert forfatter.
Det er for mye mas i New York, sier han, kom hit og du vil få ro til å skrive.
USA, 2008: Den unge forfatteren Marcus Goldman er nærmest blitt stjerne over natten med sin første roman. Han blir gjenkjent overalt, «alle» vil ha hans autograf, fremtiden er lys og alle dører er åpne for debutanten. Han vet å nyte berømmelsen, og i et helt år gjør han ikke annet enn å dra på forelesnings- og signeringsferder rundt i landet. Han hviler på sine laurbær.
Etter et år begynner forlagsredaktøren å mase. «Kommer han ikke med ny bok snart?» Han har kontrakt med forlaget, og det kan få stygge økonomiske konsekvenser om han ikke kan levere.
Det er intet å utsette på Goldmans arbeidsdisiplin. Daglig setter han seg til skrivebordet, fast bestemt på å skrive et mesterverk. Men til ingen nytte; - slike ambisjoner skaper prestasjonsangst.
Etter halvannet år tar han kontakt med sin gamle mentor fra universitetstiden; Harry Quebert, som er en god venn i nøden og dessuten en veletablert forfatter.
Det er for mye mas i New York, sier han, kom hit og du vil få ro til å skrive.
Goldman gjør det. Reiser til den lille, idylliske småbyen Aurora, som snart skal rystes av langt mer skremmende hendelser enn en ung forfatters skrivesperre.
Politiet finner levningene etter en ung pike, 15-årige Nola Kellergan, nedgravd i Harry Queberts hage. Der har liket ligget siden sommeren 1975. I graven finner man også Queberts originale romanmanuskript fra dengang. Det er attpåtil dedisert til jentungen.
Det skal vise seg at Harry innledet et lidenskapelig og forbudt forhold til Nola i ´75; da hun bare var 15 og han 34.
Politiet setter ham i fengsel, og småbyen vender den tidligere så respekterte forfatteren ryggen.
Bare Marcus Goldman er overbevist om vennens uskyld, og starter dermed sin egen «etterforskning», til stor irritasjon både for politiet og stedets innbyggere.
Harry Quebert risikerer dødsstraff for dobbeltmord. Et vitne, gamle Mrs. Cooper ringte politiet, da hun så Nola ble forfulgt av en mann den skjebnesvangre sommerdagen. Da to politimenn saumfarer skogen i nærheten, hører de med ett et skudd, som viser seg å komme fra Coopers hus. Vitnet er blitt drept.
Det skal vise seg at Harry innledet et lidenskapelig og forbudt forhold til Nola i ´75; da hun bare var 15 og han 34.
Politiet setter ham i fengsel, og småbyen vender den tidligere så respekterte forfatteren ryggen.
Bare Marcus Goldman er overbevist om vennens uskyld, og starter dermed sin egen «etterforskning», til stor irritasjon både for politiet og stedets innbyggere.
Harry Quebert risikerer dødsstraff for dobbeltmord. Et vitne, gamle Mrs. Cooper ringte politiet, da hun så Nola ble forfulgt av en mann den skjebnesvangre sommerdagen. Da to politimenn saumfarer skogen i nærheten, hører de med ett et skudd, som viser seg å komme fra Coopers hus. Vitnet er blitt drept.
I mangt og meget er forfatterne Quebert og Goldman to alen av samme stykke.
Da Harry kom til Aurora var han en ukjent forfatter med en nærmest ulest roman, utgitt på eget forlag, bak seg. I småbyen blir han oppfattet som Den Store New York-forfatteren som beveger seg i jet-setet, uastanselig i medias søkelys. Han er berømt og rik. Det siste får de bekreftet da han leier det eksklusive landstedet, Goose Cove. Sannheten er at han har brukt av sparepengene sine for å leie det store huset i avdrag på fire måneder, og makter han ikke å skrive en bestselger på den tiden, må han gjøre vendereis.
- Harry gjør intet for oppklare den hvite løgnen om seg selv som suksess-forfatter.
Marcus ble kalt Den Makeløse på high-school og universitetet, og det uten snev av ironi fra studiekameratene. Han velger fag og idretter der han kan briljere mot middelmådigheter. Han jukser og manipulerer sine omgivelser på det groveste, og kaller det «å posisjonere seg».
Begge skal de komme til å tjene på unge Nolas triste skjebne.
Konklusjon:
Det kan til tider være vanskelig å avgjøre hva slags bok Dicker har ønsket å skrive. Er det en «Lolita-roman», eller en bok om å være amerikansk forfatter? Eller en krim? Det er dessverre en sjangerblanding, og det har aldri leserne satt særlig pris på.
Boka er derimot lettlest, velskrevet og engasjerende på sitt beste.
Dessverre er boka for lang. 620 sider er for mye for de aller fleste romaner, uansett emne. Her er alle sidesporene og digresjonene vært fristende å beholde, men til liten glede for oss leserne. Flere kutt, og strammere redigering ville ha vært formålstjenlig.
---
(Anmeldelsen er skrevet i Brabok.no.)
Da Harry kom til Aurora var han en ukjent forfatter med en nærmest ulest roman, utgitt på eget forlag, bak seg. I småbyen blir han oppfattet som Den Store New York-forfatteren som beveger seg i jet-setet, uastanselig i medias søkelys. Han er berømt og rik. Det siste får de bekreftet da han leier det eksklusive landstedet, Goose Cove. Sannheten er at han har brukt av sparepengene sine for å leie det store huset i avdrag på fire måneder, og makter han ikke å skrive en bestselger på den tiden, må han gjøre vendereis.
- Harry gjør intet for oppklare den hvite løgnen om seg selv som suksess-forfatter.
Marcus ble kalt Den Makeløse på high-school og universitetet, og det uten snev av ironi fra studiekameratene. Han velger fag og idretter der han kan briljere mot middelmådigheter. Han jukser og manipulerer sine omgivelser på det groveste, og kaller det «å posisjonere seg».
Begge skal de komme til å tjene på unge Nolas triste skjebne.
Konklusjon:
Det kan til tider være vanskelig å avgjøre hva slags bok Dicker har ønsket å skrive. Er det en «Lolita-roman», eller en bok om å være amerikansk forfatter? Eller en krim? Det er dessverre en sjangerblanding, og det har aldri leserne satt særlig pris på.
Boka er derimot lettlest, velskrevet og engasjerende på sitt beste.
Dessverre er boka for lang. 620 sider er for mye for de aller fleste romaner, uansett emne. Her er alle sidesporene og digresjonene vært fristende å beholde, men til liten glede for oss leserne. Flere kutt, og strammere redigering ville ha vært formålstjenlig.
---
(Anmeldelsen er skrevet i Brabok.no.)
Denne boka har jeg nettopp vunnet i en konkurranse, tror det var på Norlis nettside. Signert av forfatteren, til og med. Har bare fått bladd litt i den foreløpig.
SvarSlett