Lest. Eller sett?

Jeg gikk til min bokhylle og tok fram igjen Rebecca av Daphne du Maurier. Og etter å ha lest noen sider, begynte jeg å tvile: Har jeg egentlig lest denne boka før, eller har jeg bare sett filmen?
Jeg vet at jeg har sett filmen flere ganger, for den var en gjenganger dengang NRK hadde monopol og viste spillefilmer hver mandag.

Men det var ikke Joan Fontaine som gjorde inntrykk i den filmen, der hun spilte en håpløst keitete ung kvinne som skal bli den nye fruen av godset Manderley. Det er forresten blitt sagt at Hitchcock behandlet henne ekstremt dårlig under filminnspillingen, nettopp fordi hun skulle fremstå som usikker og underkuet.

Det var heller ikke Laurence Olivier, selv om han gjorde en god figur. Han har da vel heller aldri spilt en dårlig rolle i hele sin lange karriere.

Nei, det var Judith Anderson som gjorde et uutslettelig inntrykk i rollen som Mrs. Danvers. Skremmende ondskapsfull, var hun.
Og det var da jeg tenkte at det er merkelig at jeg ikke har sett Judith i andre roller, siden hun spilte så glitrende godt i Rebecca.

Men det har jeg, men kjente henne bare ikke igjen, da hun spilte den tanketomme kona til Big Daddy i klassikeren Katt på hett blikktak.

Og en av mine favoritter, George Sanders, var som alltid elegant, kald og glatt i Rebecca. 
Sanders begikk forøvrig selvmord i en alder av sekstifem.
Han var like kald i det selvmordsbrevet han etterlot seg:
"Dear World, I am leaving because I am bored. I feel I have lived long enough. I am leaving you with your worries in this sweet cesspool. Good luck."

---