Vanskelig spørsmål, for jeg har lest så mye gjennom så mange år.
Og "alt er skrevet før", - det er nesten umulig å være original idag. Selv forfattere, som i god tro, mener de har funnet på noe friskt og nytt, vil måtte revidere sin oppfatning. Et eller annet sted på kloden sitter en annen forfatter og skriver om nøyaktig det samme. Og hvis ikke, så er det bare å gå til verdens litteraturhistorie; der finner man det aller meste. Sannheten er at de fleste forfattere kan beskyldes for plagiat. Dog som oftest uforvarende og intetanende.
Men skal jeg selv besvare mitt eget spørsmål, så må jeg tilbake til en gang på 80-tallet. Publikasjonen heter Gateavisa og forfatteren het Arild Nyquist. Det eksemplaret av Gateavisa har jeg mistet forlengst, og det er litt synd, for hvis det utkom som eget litteraturmagasin, så var jeg selv bidragsyter dengang.
Men altså Nyquist; hans bidrag var en novelle som het Salatspiseren. En så merkelig sak at han neppe ville ha fått den antatt andre steder enn i den anarkistiske blekka i Hjelms gate.
Novellen handler om en mann som er opptatt av ernæring. I begynnelsen vil han bare spise sunt. Men etterhvert blir det en besettelse. Han kan ikke tenke på annet enn kosthold, fordøyelse og avføring. Mest det siste. Så vidt jeg husker, blir han lidenskapelig opptatt av sine ekskrementer. Han undersøker og veier sine etterlatenskaper. Og lorten hans er like stor og like fast i konsistensen hver bidige dag. Den perfekte ruka! Andre mennesker har det ikke sånn; de har ikke en ren og plettfri endetarm!
Klart at det kan være aldeles utmerket å ha regelmessig avføring, men det går salatspiseren ille. Han mister respekten for lærde mennesker. Og han mister gleden ved vakre kvinner. Hva hjelper vel deres vakre utseende, sålenge de går rundt med en lort i baken!,tenker salatspiseren.
---
Hva er det merkeligste du har lest ?
Her stiller du et enkelt spørsmål, for jeg har ett innlysende svar - og det er: Haruki Murakami's "Kafka på stranden". Boka er den merkeligste og mest selsomme vandringen et sted mellom fantasi og virkelighet som jeg har vært borti. Hovedpersonen Nakata snakker med katter, får fisk til å regne ned fra himmelen og åpner dører inn til parallelle univers. Alt med den selvfølgeligste mine, og etter endt bok så sitter man igjen som et spørsmålstegn. Vannvittig godt skrevet, men absurd så det holder!
SvarSlettEllers så er det merkeligste norske jeg har lest boka "Slipp håndtaket når du vrir" av Tor Åge Bringsværd. Her blir Gud representert som en eksentrisk gammel dame i rød poplinsfrakk, som også tar alternative skikkelser som brennende ripsbusk, indisk elefant og moskusku. Her finner du også at bokhyller kan være som tar oss inn i nye multivers.
Hvem sier at lesing er kjedelig? :-)
Takk for fresk kommentar, Marianne!
SvarSlettDet er vanskelig å si, for jeg har en dragning mot "rar" litteratur. Men hvis jeg skulle velge, må det nok bli Becketts "Watt". Totalt ubegripelig - og ustyrtelig morsom.
SvarSlettFlott, TM!
SvarSlettNullpluss (og Nullpluss pluss) av Gert Nygårdshaug. Om mannen som vil eta seg sjølv. Grotesk, makabert, ekkelt. Og veldig rart og merkeleg.
SvarSlettBra!
Slett