Vanskelig spørsmål, for jeg har lest så mye gjennom så mange år.
Og "alt er skrevet før", - det er nesten umulig å være
original idag. Selv forfattere, som i god tro, mener de har funnet på noe friskt og nytt, vil måtte revidere sin oppfatning. Et eller annet sted på kloden sitter en annen forfatter og skriver om nøyaktig det samme. Og hvis ikke, så er det bare å gå til verdens litteraturhistorie; der finner man det aller meste. Sannheten er at de fleste forfattere kan beskyldes for plagiat. Dog som oftest uforvarende og intetanende.
Men skal jeg selv besvare mitt eget spørsmål, så må jeg tilbake til en gang på 80-tallet. Publikasjonen heter
Gateavisa og forfatteren het
Arild Nyquist. Det eksemplaret av Gateavisa har jeg mistet forlengst, og det er litt synd, for hvis det utkom som eget litteraturmagasin, så var jeg selv bidragsyter dengang.
Men altså Nyquist; hans bidrag var en novelle som het
Salatspiseren. En så merkelig sak at han neppe ville ha fått den antatt andre steder enn i den anarkistiske blekka i Hjelms gate.
Novellen handler om en mann som er opptatt av ernæring. I begynnelsen vil han bare spise sunt. Men etterhvert blir det en besettelse. Han kan ikke tenke på annet enn kosthold, fordøyelse og avføring. Mest det siste. Så vidt jeg husker, blir han lidenskapelig opptatt av sine ekskrementer. Han undersøker og
veier sine etterlatenskaper. Og lorten hans er like stor og like fast i konsistensen hver bidige dag. Den perfekte ruka! Andre mennesker har det ikke sånn; de har ikke en ren og plettfri endetarm!
Klart at det kan være aldeles utmerket å ha regelmessig avføring, men det går salatspiseren ille. Han mister respekten for lærde mennesker. Og han mister gleden ved vakre kvinner. Hva hjelper vel deres vakre utseende, sålenge de går rundt med
en lort i baken!,tenker salatspiseren.
---
Hva er det merkeligste
du har lest ?