Eget ungdomsdikt

Da jeg gikk på gymnaset skrev jeg, som så mange andre på den tiden, dikt og noveller.
Det lille gymnaset jeg var elev ved - det var nærmest for en filial å regne - utmerket seg ved et veldig godt miljø. I ettertid har det imponert meg at vi klarte å skape en antologi med skjønnlitterære bidrag både fra lærerne og elevene ved skolen.

Jeg har dessverre mistet denne stensilerte trykksaken forlengst. Men vil her og nå forsøke å gjengi et av mine dikt, etter hukommelsen. Tittelen husker jeg simpelthen ikke.




Min penn
var ment å være 
en skalpell
som skar vekk 
din ensomhet med fine, presise snitt.

Min palett 
ment å gi farver
til en regnbue, 
som du iblant bare 
så i nyanser av grått.

Tanken var god,
men det hjalp visst så lite.
Det skortet på talentet, 
sa de.

Men lukk øynene
bare for en liten stund,
og lytt !

Kan du da ikke høre 
pulsslagene
i mitt staffeli ?



---

Et tredelt innlegg

1) Jeg har en 3 årig grandnevø som liker å bli lest for. Kunne tenke meg å kjøpe en god bok til ham i julepresang. Har dere småbarnsforeldre  (og andre) noen gode forslag i denne sjangeren ?

2) Vet ikke om mine svenske og danske blogg-lesere har muligheten til å se det, men jeg legger ut en lenke til NRKs "Bokprogrammet." Iblant, med Siss Vik som programleder, blir programmet riktig vellykket. HER med Ketil Bjørnstad.

3) Kan du huske en bok du fikk i julegave, som du ble veldig glad for å få ?!


---

Dipsolitteraten og hans "blogg-intervjuer"

Vel... så tok jeg frem igjen et gammelt prosjekt.
DVS. at jeg intervjuer bokfolk om bøker, rett og slett.
Enkelte av disse email-samtalene blir riktig bra. Andre blir det rene tøv !
Men tanken er ihvertfall god.
Så hvis du har forslag om hvem som bør intervjues om bøker, så legg igjen en kommentar, da !

Neiånei, så flinke dere er med kommentarer & respons ! Blir rent overrasket, jeg !

Dipsolitteraten intervjuer Jørn Lier Horst

(Et lite utsnitt av Jørns boksamling.)

I motsetning til de aller fleste krimforfattere, så har denne forfatteren også erfaring som politimann. Det er neppe noen ulempe å vite noe om hva man skriver om.
På relativt kort tid har han da også blitt en av Norges mest populære forfattere, og han svarer veldig godt for seg i dette intervjuet.
Jeg tipper at Jørn Lier Horsts roman Jakthundene, blir å finne under mange juletrær i år.

1. La oss – før vi begynner selve avhøret – spørre om hvorfor du fortsatt er politimann ? Det er jo åpenbart at du nå kan leve av å være forfatter på heltid.

Jeg tenker på jobben som etterforskningsleder som noe mer enn en inntektskilde. Det er nærmest en livsstil som byr på nye utfordringer hver dag.

Det å være politimann gjør at jeg får slippe inn bak sperrebåndene. Gå over dørterskler og i fotspor jeg aldri har trådt i før. Bevege meg på åsteder og gå i sporene til gjerningsmenn og ofre. Se restene etter en nådeløs kamp. Tre inn i rom som har vært lukket og byr på uutforskede hemmeligheter. Det er dit jeg liker å ta med leserne. En del av jobben min er å bli kjent med drapsmenn og voldtektsmenn, å sette meg inn i hvordan de tenker. Snakke med kriminalitetsofre og pårørende. Det er erfaringer som bidrar til å skape en autentisk nerve i bøkene mine.

2. Er din romanhelt William Wisting et kamuflert selvportrett ?

Jeg har tegnet et bilde av William Wisting som  en rettsindig og god politimann, men først og fremst et godt og inderlig menneske. Han er en omsorgsfull og bekymret etterforsker, uten høye tanker om seg selv, med et samfunnsengasjement utover det individuelle og et ektefødt engasjement for sine medmennesker. Han er en erfaren politimann som kjenner mørket i menneskesinnet. Han lever i et samfunn i endring, med utfordrende tider for norsk politi, og gjør sitt beste for å bekjempe kriminaliteten som flommer over oss. En mann med samvittighet, integritet og menneskelighet, og tro på at han kan være med på å skape en bedre verden. Med andre ord: Et slikt menneske vi alle både kjenner og setter pris på. Å påberope et kamuflert selvportrett vil med andre ord være selvskryt …

3. Du ble tildelt Bokhandlerprisen ifjor for Vinterstengt, og er også i år nominert, denne gang for Jakthundene. Hvilken betydning har litterære priser for en forfatter ?

Det er alltid hyggelig å bli satt pris på. Det er en bekreftelse på at det du som forfatter skaper har en egenverdi. Bokhandlerprisen er nok en av de gjeveste utmerkelsene en forfatter kan få. Det er den litteraturprisen som er dypest forankret blant dem som virkelig kan bøker. 

4. I både norsk og utenlandsk krim er etterforskeren en ensom ulv, som er både anti-autoritær og alkoholisert, og til slutt løser han saken nærmest på egenhånd. Hvor sannsynlig er det å finne slike outsidere i politiet ?

Svært lite sannsynlig. Da jeg for snart ti år siden skulle skape en ny, norsk krimhelt var jeg veldig bevisst på hvordan han skulle være. Jeg var lei av å lese om etterforskere som gikk rundt alene og løste drapssaker i fylla eller dyp bakrus, og som våknet om morgenen med tre dager gammelt skjegg og whiskyflaska stående klar på nattbordet. Jeg ville ha en krimhelt som var mer lik den politimannen som jeg kjenner fra min arbeidsdag. Det ble William Wisting.

5. Fortell litt om din egen boksamling.

Jeg har flere samlinger. En av dem befinner seg i pappesker på garasjeloftet og består av Gamle Gode Guttebøker som Hardyguttene, serien med De Fem, Bobseybarna og Frøken Detektiv. Spennende bøker som har vært med på å forme meg som menneske og forfatter. Ellers består boksamlingen mine mye av krimbøker. Alt fra gamle kriminalgrøssere av Stein Riverton og Andre Bjerke, og du vil finne spor av deres forfatterskap i mine fortellinger. De dødes tjern er for eksempel en av de mest spennende bøkene jeg har lest. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, sniker historien seg inn under huden. Noe av det samme finner du i Jernvognen som ble utgitt første gang i 1909 og er omtalt som en av verdens ypperste kriminalgrøssere. Likeledes den stemningsmettede Døde menn går i land. En uslåelige blanding av psykologisk drama og besnærende tankelek. Ellers så finnes selvsagt Sjöwall & Wahlöö sin tibindsserie "Roman om en forbrytelse". Med bøkene om politimannen Martin Beck skapte de en egen sjanger. Alle som kommer etter dem står i stor gjeld. De la listen vi strever etter å nå, og deres ti klassiske romaner hører hjemme blant verdens beste politiromaner. Ellers ser jeg at det er mye svenskt i hyllene mine. Hanning Mankell er selvsagt også der. Jeg ville nok ikke vært den forfatter jeg er uten Henning Mankell, trolig ikke den samme politimannen heller. Mitt første møte med Mankell var Dden første romanen om Kurt wallander. Morder uten ansikt, som kom på norsk i 1993. Jeg leste den under studietiden på Politihøgskolen og tenkte: En slik politimann vil jeg bli. En rettsindig og god etterforsker som ledet arbeidet med store saker. Slik sett har Mankell/Wallander staket ut min karrierevei mot den rollen jeg i dag har som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold.

6. Er det en roman eller et forfatterskap du ønsker å trekke frem fra glemselen ?

Ikke som jeg kan komme på …

7. Hvordan takler du alt styret rundt lanseringen av en ny bok ?

Jeg er nokså strukturert i alt jeg foretar meg, fra det å etterforske kriminalsaker, til å skrive bøker, og det å planlegge lansering. Ved å legge en plan og ta et skritt mot målet om gangen blir det sjeldent mye styr.

8. I det «virkelige liv» er ikke et drap så ofte planlagt eller overlagt, men det skjuler seg snarere rusmisbruk, affekt og familietragedier bak forbrytelsen. Hvorfor er det så stor forskjell på fiksjon og virkelighet ?

Du har rett i at de fleste drap i Norge begås i affekt og blir resultatet av et øyeblikks innskytelse. Gjerningsmannen står som oftes i relasjon til offeret og saken er som regel å anse som oppklart i løpet av den første timen. Slikt blir det dårlig spenningslitteratur av. Likevel er det min erfaring at virkeligheten ofte overgår fiksjonen. I jobben som politimann har jeg møtt menneskeskjebner enhver forfatter ville hatt vansker med å beskrive i noen roman. Noen ganger opplever jeg også at virkeligheten innhenter meg. I boken Den eneste ene (2007) finner slukningsmannskapene et forkullet lik midt inne i en branntomt. Året etter ble jeg tilkalt til et åsted hvor brannvesenet hadde gjort nærmest identisk likfunn. Felicia Forsvant (2005) begynner med at veiarbeidere graver fram et garderobeskap som inneholder et skjelett som har ligget under veien siden veien ble bygget. I våres ble det gjort et tilsvarende funn under veiarbeid, en snau kilometer fra der jeg la handlingen min syv år tidligere …

9. Blir man følelsesmessig avstumpet av all elendigheten man ser som etterforskningsleder i politiet ?

Det gjør noe med deg. Du venner deg til å distansere deg fra synsinntrykkene, men blir likevel aldri helt uberørt.

10. Har du spesielle arbeidsrutiner som forfatter ?

Ingen dag er lik den forrige, og jeg har ikke lagt meg til noen faste rutiner – verken hva gjelder tid eller sted for hvor jeg kan fortsette spinne vindere på veven av tråder, ledetråder og villspor som en kriminalroman er.

11. Blir vi bedre mennesker av å lese skjønnlitteratur ?

Å lese er å utvide egen horisont og få en bedre forståelse av verden rundt oss. Man utdyper og ekspandere den egne interessesfæren. Bøker gjør oss både rikere og klokere.

---

Dipsolitteraten intervjuer Ida Jackson

Lenge var Ida Jackson kjent for mange som bloggeren virrvarr, som fikk en stor lesekrets, bl.a. på grunn av sin åpenhet omkring et så tabu-belagt emne som psykiske lidelser.

Hun er litteraturviter, og er idag nettansvarlig for Store Norske Leksikon.

Hun har skrevet boka "Sosiale medier - hvordan ta over verden uten å gå ut av huset". En bok jeg med hånden på hjertet kan anbefale for alle nettbrukere, - enten de nå er ferske eller erfarne i gamet !

Opprinnelig sendte jeg henne 12-13 spørsmål. Det syntes hun ble litt for mye av det gode. Flere av spørsmålene ville passet bedre i et mer omfattende portrett-intervju, mente hun, og valgte derfor å konsentrere seg om de spørmålene som omhandlet hennes forhold til bøker.

Greit nok, jeg får respektere det...

Ida Jacksons lyrikkhylle. (Som hun er litt stolt av !)

Hvorfor begynte du i sin tid å blogge ?

Jeg begynte å blogge vinteren 2006. Det var snart eksamen, jeg surret rundt på nettet istedenfor å lese, og skjønte plutselig at Gud og Hermansen hadde en såkalt "blogg" der de kunne skrive hva de vil. Og folk leste dem! "De leser dem og ikke meg", tenkte 19-årgamle Ida trist. Men så skjønte jeg at jeg også kunne lage en blogg. Og så ville folk lese meg, også. 

Vi twitrer, blogger og «alle» er på Facebook. Vi har Kindle, iPad og smarttelefoner. Tør du spå om fremtiden, og tippe hva som er neste trinn i den teknologiske utviklingen ?

Jeg er mer opptatt av den innholdsmessige utviklingen, egentlig. Hva skjer med tekstene våre når vi blir vant til de nye formatene? Jeg har mange revolusjonerende "bøker" på iPaden min som utnytter mulighetene teknologien gir oss, som en "kokebok" med videofilmer av hendene til kjente kokker som viser triksene oppskriftsteksten ikke kan lære deg, og lærebøker i presentasjonsteknikker som bruker både animasjon og interaksjon blandet med velskrevet tekst. Og i arbeidet mitt med HTML5 og CSS3 er det tydelig at vi ikke har skjønt rekkevidden av hva formatene faktisk kan gjøre. Hvis du går på f.eks http://kreftforeningen.no, kan du se en mengde interaktive grafer som "egentlig" bare er exel-tabeller, men som forvandles til kakediagrammer i nettleseren. Jeg tror at fremtiden ikke blir å finne opp "Det nye Facebook" eller "Det nye nettbrettet", men å heve kvaliteten på det vi kan finne der. 

 Fortell litt om din egen boksamling

Uff, stakkars bøkene mine! Jeg prøver å krympe boksamlingen min for hvert år som går, men den vokser likevel. Både kjæresten og jeg skaffer oss nye bøker i forbindelse med jobb, research etc, i tillegg til at vi skriver bokanmeldelser. Vi har alltid en stabel bøker liggende i gangen som vi skal gi bort til biblioteket. Så er det dette med formater. På nittitallet opplevde platebransjen et enormt CD-salg, fordi alle skulle kjøpe musikken de allerede hadde på LP og kasett på nytt. Sånn har jeg det også. Jeg har favorittboken min i hylla, på Kindle og i lydbokformat på Audible. Men fra format til innhold: Det er mange klassikere. Jeg er jo egentlig litteraturviter, og mens Saabye Christensen og debattbøker fra Manifest forsvinner til biblioteket etter at jeg har lest dem, får Brontë, Woolf og Skram bli i hyllene. Dessuten har jeg en egen lyrikkhylle, som stadig spiser større deler av bokhyllen. Jeg kjøper det meste som kommer ut av ny norsk lyrikk (Hei, lyrikere! Det er meg som er den ene kunden deres utenom innkjøpsordningen!), og jeg leser dem mange ganger. Og grundig. Det er alltid tre-fire diktsamlinger på sengekanten min til enhver tid. Og en penn til notater. Det er sånn jeg kobler av. 

Hva er ditt første bokminne ?

Jeg lærte å lese i toårsalderen. Jeg vet ikke om jeg har noen bokfrie barndomsminner. Men det aller tidligste jeg husker, er å sitte i vinduskarmen på pappas kontor og høre på Egners radioversjon av Ole Brumm. Og den hører jeg fortsatt på, særlig når jeg er trist. Ole Brumm i orginalutgaven er undervurdert. Det handler om de viktige tingene. Jeg synes alle voksne burde lese mer barnelitteratur, uavhengig om de har barn eller ei. 

Er det en bok eller et forfatterskap som du vil trekke frem fra glemselen ?

Åh, altfor mange! Jeg vil gjerne anbefale en ny forfatter, lyriker Kristin Berget. Hun har skrevet to diktsamlinger, loosing louise og Der Ganze Weg. Hun er en av de mest spennende norske lyrikerne om dagen, men nesten ingen har hørt om henne. Også vil jeg slå et slag for Charles Dickens. Jeg har hatt en Dickenshøst, og lest ham på nytt for første gang siden jeg var barn. Han er så burlesk og samtidig politisk på en måte som fortsatt er relevant. Og han er utrolig flink til å skrive om barn og oppvekst. Og han skriver page-turners, Hollywood har lært av 1800-tallsromanen. Begynn med Great Expectations. 

 Blir vi bedre mennesker av å lese romaner ?

Det kommer an på romanen. Jeg synes ofte at bokfolk har et i overkant romantisk syn på lesing - at det er det samme hva folk leser, at lesingen i seg selv har en transformerende kraft. Men jeg tror folk blir bedre mennesker av å se The Wire på TV enn å lese en tilfeldig kioskroman på papir. Det er bare at vi pleier å tenke på TV som dårlig og bok som bra. Alle fortellinger gjør livet rikere, og det kan gjøre oss til bedre mennesker - hvis vi lar de vokse i oss. Om det er en roman, en barnebok med nesten bare bilder, en tegneserie, et dikt, et dataspill eller syv DVD-bokser med Sopranos, er helt irrelevant. 

Ønskeliste

Det stunder mot jul.
Nei, det gjør det aldeles ikke.
Men vi kan jo ta det allerede her og nå:

Bøker som julegaver.

1) Hvilken bok - eller bøker - ønsker du deg til jul ?
2) Hvilken bok  - eller bøker - ønsker du deg ikke til jul ?
3) Hvilken bok - eller bøker - vil det glede deg å gi bort i julepresang ?
4) Hvilken bok tror du vil bli "gjengangeren" under norske juletrær i år ?

 Håper på mange svar !

Mine egne svar blir som følger:

1) Jeg ville ha blitt glad om noen i familien hadde oppsøkt et antikvariat og funnet en bok til meg der, istedenfor å følge bestselgerlistene. Forfatterbiografier om G K Chesterton, G B Shaw eller Graham Greene ville ha vært spennende. - Og Malcolm Lowrys "Under vulkanen", på norsk !
2) Jeg ønsker ikke biografier om norske politikere eller TV-kjendiser !
3) En liten jente på 6 år vil få Jørn Roeims "Sprø historie". Hun er såpass våken at jeg tror hun vil le godt av den. Et voksent familiemedlem leser kun krim, så jeg tror jeg vil velge Jørn Lier Horsts siste til ham.
4) Jeg tror at Sletten Kolloens bok om dronning Sonja vil bli å finne under mange juletrær i år.




---

En bok - et utdrag

"En dag kom det en lege fordi jeg ikke klarte å stå opp av sengen, enda jeg jeg prøvde så godt jeg kunne. Vi hadde én forestilling igjen av 450. Den måtte avlyses.
Jeg var blitt alvorlig syk, og ble brakt til sykehus i en veldig hast. Ingen trodde noe særlig på at jeg ville overleve. Og jeg var 32 år gammel.
Nå er jeg 41. Og til tross for alt det vonde og leie, må jeg innrømme at årene på stormfylla var nyttige. For meg. Nesten alt jeg har lært om mennesker rundt meg har jeg lært i fylla. Det var en dyr og farlig skole som jeg ikke vil unne min verste fiende å begynne på. Men jeg kan jo ikke nå etterpå sitte med hånden på hjertet og si at jeg ville ha vært den foruten!
Jeg vet ikke hvorfor, men en eller annen der oppe i det blå har stått meg bi. Og leveren min, som alle gikk rundt og snakket om, er like fin.
Det fins leger som går rundt og ikke tror sine egne diagnoser lenger.
Og takk for det."

(Harald Heide Steen jr.: Sett og hørt - en gjenfortelling, GNF, 1981.)

Samlagets manus-seminar

Manuskriptseminar 7.2

07. FEBRUAR: 

Det Norske Samlaget innbyr forfattarar i startfasen til manuskriptseminar

7. februar 2013

Vi ønskjer: manuskript på nynorsk på minimum 25 sider, for barn eller vaksne, i sjangrane prosa og lyrikk

Vi tilbyr: konstruktiv og grundig vurdering av dei utvalde manuskripta

Innleveringsfrist: 7. januar 2013

For vurderinga står forfattarane og hovudkonsulentane Brit Bildøen og Ragnar Hovland, forlagssjef Håkon Kolmannskog og redaktørane Kjersti Instefjord, Erle Stokke, Ragnfrid Trohaug og David Aasen.

Seminaret blir halde i Oslo 7. februar 2013.

Dei inviterte får reisetilskot.

Send manuskripta til:

Det Norske Samlaget v/Kari Huus

Boks 4672 Sofienberg, 0506 Oslo

e-post: k.huus@samlaget .no (hugs namn, adresse og telefonnummer),tlf.: 48 31 94 10