Eget ungdomsdikt

Da jeg gikk på gymnaset skrev jeg, som så mange andre på den tiden, dikt og noveller.
Det lille gymnaset jeg var elev ved - det var nærmest for en filial å regne - utmerket seg ved et veldig godt miljø. I ettertid har det imponert meg at vi klarte å skape en antologi med skjønnlitterære bidrag både fra lærerne og elevene ved skolen.

Jeg har dessverre mistet denne stensilerte trykksaken forlengst. Men vil her og nå forsøke å gjengi et av mine dikt, etter hukommelsen. Tittelen husker jeg simpelthen ikke.




Min penn
var ment å være 
en skalpell
som skar vekk 
din ensomhet med fine, presise snitt.

Min palett 
ment å gi farver
til en regnbue, 
som du iblant bare 
så i nyanser av grått.

Tanken var god,
men det hjalp visst så lite.
Det skortet på talentet, 
sa de.

Men lukk øynene
bare for en liten stund,
og lytt !

Kan du da ikke høre 
pulsslagene
i mitt staffeli ?



---