tirsdag 16. oktober 2012

Speaker´s Corner !



Har ikke en bok å blogge om nå, så jeg mimrer heller litt høyt... :

Overskriften henspiller på en pub i Oslo, og ikke Londons berømte fristed for meningers mot.
Idag er lokalene, såvidt jeg vet, et jazz-sted som heter Herr Nilsen.
Speaker´s Corner, eller bare Spiker´n for innvidde, ble mitt stamsted i annen halvdel av 70-tallet.

Jeg var nyutklekket gymnasiast, og skulle ta "forberedende" på Blindern høstsemesteret ´76. Motivasjonen var mildest talt dårlig, fordi jeg visste at uansett utfallet av eksamen, så var jeg nødt til å stille på Værnes rekruttskole i januar 77.
På sesjon hadde jeg sagt til den usedvanlig hyggelige rekrutterings-offiseren at jeg var pasifist, og at jeg hadde lite i militæret å gjøre. Den type yrkes-militære ser man bare på sesjon; han var så faderlig jovial at du rent glemte hvor du var.
 - Er du kristen? spurte han meg da.
Og som det ærlige menneske jeg var i ten-årene, svarte jeg som sant var at jeg nylig hadde meldt meg ut av Den Norske Statskirken, og dermed var jeg vel neppe å regne som en god kristen.
 - Nei, da slipper du nok ikke unna av samvittighetsgrunner, svarte offiseren.
Hva visste vel jeg om siviltjeneste? Hverken lærere, foreldre eller omgangskrets hadde fortalt meg om det.
Neinei, hva med en utsettelse da, kanskje ? Hadde jo vært greit med å få en akademisk grad før jeg skulle kaste bort 15 måneder av livet, mente jeg.
 - Det vil bli så vanskelig å få tak i deg da, unge mann, svarte han både mildt og overbevisende. Da har du kanskje ikke bare en akademisk grad, men kone og barn!

Nåja, det skar seg uansett til ex.phil. Dette var den gamle utgaven, som bla. Arne Næss hadde snekret sammen pensumet til. Psykologi og filosofi hadde jeg et visst grep om, men logikken gikk ad undas. Og  man skulle jo "stå" i alle tre fag. Man var da et følelsesmenneske, så logikk, statistikk og høyere matematikk var simpelthen ikke mine fagfelt. Hjernen min var  ikke utstyrt for denslags. Med andre ord, så var jeg rett og slett en idiot, når det kom til stykket!
Riktignok hadde jeg vitnemål fra gymnaset på at jeg var flink i både historie og språk, men hva hjalp vel det her !

Etter etpar uker med forelesninger ved Universitetet, fant studenten ut at han ville klare studiene greit med skippertak. Det ville i praksis si at han skulle ni-lese pensum de 3 siste ukene av semesteret. Med friske penger og stipend fra Lånekassen i lomma, ville han i de øvrige månedene før miltærtjenesten oppsøke Livets Skole. Av en eller annen grunn virket det mer forlokkende på en gutt som hadde tilbrakt 12 år på skolebenken.

Og der kommer Spiker´n inn i bildet. Jeg skulle bo i broderns leilighet i Thor Olsensgate, sentralt i Oslo, den høsten. Hoved-Deichman var rett rundt svingen, og jeg lånte og leste uhorvelige mengder skjønnlitteratur der. Dessuten hadde de en fantastisk musikk-avdeling. Jeg lånte mange LP-plater da, husker best Jan Garbarek og Radka Toneff, og det fantastiske var jo at det var gratis.
Men Speakers Corner lå heller ikke så langt unna. Bare tre kvartaler nedenfor leiligheten. Og siden jeg var bror av min bror, ble jeg tatt inn i varmen umiddelbart.
Denne puben lå strategisk til for alle som hadde med Akersgata og presse å gjøre, men også forlagsfolk, skuespillere og kunst-studenter vanket der. Men det var langt ifra noe "intellektuellt" sted. Det utmerket seg ved at den kjente kunstneren ditten-datten satt og drakk sin halvliter sammen med øl-kjøreren eller bryggesjaueren hitten-hatten! Så det var et miljø - det formelig oste av miljø lang vei - som var velsignet fri for ´klikker´.

Selv om jeg var yngste mann tilstede, fikk jeg venner og erfaringer for livet der. Og merkelig nok er enkelte minner fra det "høst-semesteret" langt klarere enn noe jeg opplevde f.eks. ifjor.
Vi hadde kanskje ikke så mye annet felles enn at vi var samtidige på Jorden - og at vi var tørste, men latteren satt løst og minnene er bare gode. 
Jeg mimrer for meg selv stadig vekk om Speakers Corner, og har glemt alt om "forberedende".

Og pasifisten ? Jo, etter å ha vanket på Speakers, Håndverker´n og Toppetasjen på Grand et halvt år, så avtjente han 15 måneders verneplikt og ble, siden han ikke kunne brukes til så mye, like godt vaktmann på militært område i 2-3 år år til.
Deretter gikk det bare nedover med ham, for da ble han frilansjournalist og bokanmelder !





2 kommentarer:

  1. Jeg smilte godt da jeg så dette bildet for Herr Nilsen var faktisk ikke så sjeldent siste stoppested hjem en sen kveld da jeg studerte i Oslo for noen år siden. Morsomt å høre litt om hva som var der før og fra dine ungdoms år. Jeg synes alltid atmosfæren der var avslappet.
    Jeg slet forøvrig overraskende nok mye mer med filosofien enn logikken på Ex.phil. så jeg har nok bare latt som jeg har vært et følelsesmenneske;-)

    SvarSlett
  2. Hehe, Silje, vi er vel alle "følelsesmennesker", - ihvertfall vi bokbloggere. Men gøy at våre veier har krysses, på et vis. Samme lokaler og samme strøk ihvertfall, men til forskjellig tid.

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !