fredag 12. oktober 2012

En bok, et utdrag


Jeg ser at mange bokbloggere har funnet fram til Stefan Zweigs Verden av igår. Det gleder mitt middeladrende hjerte at nye generasjoner leser denne perlen av en memoarbok. Og hvis du likte den, så vil du også like å lese Elias Canettis erindringer i tre bind: Den reddede tungen, Fakkelen i øret og Øyenspillet. Og dermed vil du også ha litterær ballast og glede av å lese Klaus Manns selvbiografiske Vendepunktet. 

Dette er lesningens ringvirkninger på sitt beste, og det er såvisst ingen "ond sirkel".

Zweig, Canetti og Mann tilhørte samme kulturkrets, og de var forfattere som ikke bare tilhører en forgangen tid, men også som intellektuelle var de av en støpning som simpelthen ikke eksisterer lenger. Deres memoarer overlapper hverandre på en aldeles utmerket måte. Tilsammen gir de oss et unikt tidsbilde av Tyskland/Østerrike før 2. verdenskrig, dengang Wien var Europas kulturelle hovedstad.
Bare det å høre av Canetti at det ble holdt "litterær salong" med de og de berømtheter tilstede, gir oss et visst begrep om at selv om det historisk sett ikke er så lenge siden, så er det samtidig lysår mellom oss og dem.
Dessverre.
Heldigvis.

---

I Elias Canettis erindringer finner vi mange fine portretter, - bl.a. dette av Robert Musil:
Det var mange som gjorde seg lystige over Musils hjelpeløshet i materielle ting. Broch, som var fullt klar over hans betydning, ikke tilbøyelig til ondskapsfullhet og utvilsomt full av barmhjertighet med menneskene, sa til meg om Musil, da jeg for første gang penset samtalen inn på ham: "Han er en konge i papirriket." Han mente med det at Musil bare ved sitt skrivebord, over papiret, var herre over mennesker og ting, men ellers, i livet, var spesielt utlevert til omstendigheter og ting, vergeløs og rådløs, avhengig av andres hjelp. Det var en kjent sak at Musil ikke hadde forstand på å håndtere penger, ja ikke nok med det: næret motvilje mot å la sin hånd røre ved penger. Han likte ikke å gå noe sted alene, nesten alltid var han i følge med sin kone, som løste billet for ham på trikken og betalte for ham på kafé. Han hadde aldri penger på seg, jeg har aldri sett en mynt eller eller en seddel i hans hånd. Man kunne få inntrykk av at penger var uforenlige med hans hygiene. Han vegret seg for å tenke på penger, de kjedet og plaget ham. Det var helt i hans ånd at hans kone viftet penger bort fra ham som fluer. Ved inflasjonen mistet han det han eide, og var i en meget vanskelig situasjon. Lengden på prosjektet han hadde gitt seg i kast med (Mannen uten egenskaper), sto i grell kontrast til midlene han rådet over.
Dette er glitrende gode memoarbøker som jeg anbefaler på det varmeste!




---


4 kommentarer:

  1. De bliver skrevet på min TBR-liste!! (udråbstegn skal der til :-))

    SvarSlett
  2. Linse Daugaard: Jeg vet ikke riktig hva en TBR-liste er. Men gjetter jeg aldeles feil hvis det er en huskeliste over "bøker du MÅ lese før du dør", så gjør du rett i å plassere dem der !!

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !