Jeg har to bøker av Norges fremste portrettintervjuer i bokhylla: 'Sataniske portretter' og 'Ærlighetens komedie'. Den første utmerker seg ved å ikke bare ha "blørbs" og skryt på innbretten; "Journalistikk av edelt merke" (Haagen Ringnes), "Glimrende skribent" (Dagens Næringsliv) og "Perler på en snor" (Syphilia Morgenstierne). Men også det stikk motsatte! "Bare kling, klang og hei og hå." (Sven Kærup Bjørneboe), "Puerilt pølsevev" (Hermann Tønnesen) og "Unfair, hjelpeløs og uverdig" (Ole Jacob Hoff).
Sånt må sies å være originalt. Og vittig.
Med samlingen Mer enn hjerne fra 2007, var Geelmuydens mål å bare intervjue professorer. "Til slutt fremstod det som fruktbart å løsne opp såpass at det ble plass til en håndfull ferske portretter av mennesker som kunne, nesten ble eller burde blitt professorer", skriver han i forordet.
Om ikke alle er professorer, så er de idetminste profilerte akademikere alle som én. Per Egil Hegge, Trond Berg Eriksen, Jon Bing, Arne Næss, Johan Galtung, Berge Furre, Inger Sitter, Eva Joly, Finn Skårderud, Helene Uri, Odd Karsten Tveit og Jon Bing er bare noen av de intervjuede.
Jeg tror ikke et øyeblikk at samtalene har forløpt nettopp sånn som de er framstilt. Det gjør da heller ingenting, sålenge resultatet er så glitrende godt som her. For det finnes ikke den penneknekt i norsk presse som kan gjøre det bedre.
Jeg anbefaler boka på det varmeste !
Gelmuyden var en av mine fremste idealer da jeg begynte å lage portretter som journalist. Han er sjeldent god på akkurat dette, og fanger intervjuobjektene veldig godt. Denne boken skal jeg legge meg på minnet :)
SvarSlettTakk for tipset, denne skal jeg lese!
SvarSlettJa. Mange kan lære av ham. Liten vits å herme hans stil, men kanskje er det lurt å stille like godt forberedt som han alltid er.
SvarSlett