Dipsolitteraten intervjuer seg sjæl om bøker

Jeg er ikke i det spesielt egosentriske hjørnet idag. Men jeg venter på livstegn fra noen andre bloggere jeg skulle ha intervjuet, og den ventetiden bruker jeg til å intervjue meg selv.
I bloggsfæren kjenner vi deg som Dipsolitteraten, men også med nesten fullt navn og undertittelen: Geir Isaxen velger og vraker i bokhylla. 

Hva slags jåleri er nå det, da; Skrive et helt ordinært sen-navn med X ?

Vel, unge mann, jeg ville ha noe som er unikt og bare mitt eget. Såvidt jeg vet er det ingen i Norge som  skriver navnet sitt på den måten. I Sverige, derimot, er der langt vanligere, - men da heter de altså Isaxon. Ofte gjør svenskene ting lettere for seg. Ikke til å undres over at det var nettopp i Norge at "Rasmus Berg" ble til "Erasmus Montanus". Fint skal det være.

Hvorfor begynte du å blogge ?


Det husker jeg like klart som om det var for 4 år siden ! Jeg hadde lest i en bok av komikeren Per Inge Thorkelsen at han anbefalte folk å lese en mann ved navn Lin Yutang. Da jeg googlet navnet fant jeg frem til Aroundbooks' innlegg om denne ganske obskure asiatens gullkorn. Før det hadde jeg ikke knapt nok visst hva en blogg var. Nå oppdaget jeg at bloggere var noe annet enn fjortiser som skrev om make-up, klesmoter og trender. Det fantes på nettet en gruppe særdeles oppegående skribenter som ville dele lesetips med sine medmennesker. Dét miljøet ville jeg være en del av.
Nå virker det som om bloggingen skal føre meg sakte men sikkert tilbake til skribentvirksomheten.

Så kommer gjengangeren her:  Ditt hus står i lys lue! Efter å ha reddet katter og hunder, samboer, svigermor, mormor og de 8 ungene ut av huset og i sikkerhet fra flammenes rov, så har du 5 sekunder på å redde deg selv og én bok. Hvilken bok velger du?


Du syns du var flink nå !
Nei, jeg hadde ikke sørget for å få alle ut av huset før jeg tok en titt på bokhylla. Jeg har aldri påstått at jeg er noen helt! Hadde vel skreket Brann! Brann! av alle lungers kraft. Så fikk hver og en redde seg selv. Dernest hadde jeg brukt all tid som var til rådighet for å redde så mange bøker som mulig.  


Fortell litt om boksamlingen din.  


Jeg har nå en vegg i stua, bestående av 5 røde Billy-bokhyller. Det tror jeg tilsvarer cirka 1000 bøker. Det er ikke sikkert at jeg trenger flere hyller enn det. Men det må rokeres og flyttes hist og her. Gamle bøker må vike for nye. Kaste bøker gjør jeg helst ikke, for det er sånn i bøkenes verden: Det som ikke lenger apellerer til meg, det vil glede en annen leser! 
Når det er sagt: Jeg kunne ha klart meg med langt færre bøker. Kanskje en femtedel. Men det ville ha gått ut over trivselen i heimen.  


Har du selv ambisjoner om skrive bok ? 


Hold grisepraten for Dem selv !
Ja, jeg har hatt ambisjoner å skrive bok siden jeg gikk ut av gymnaset. Ihvertfall hatt det i bakhodet. At jeg ennå ikke har gjort det, skyldes flere ting: Latskap. Manglende selvtillit. Manglende talent. Manglende utholdenhet. Dessuten en helt realistisk tro på at det aller meste er skrevet før.
Hvis jeg til tross for alle disse hindre allikevel skulle gjøre det, så gjør jeg det mest av alt for min egen del. Som for å si: Jeg var her !


Kan du anbefale en påskrim ?


Hvis du på død og liv skal lese krim i påsken, så les de vi kan kalle moderne spennings-klassikere: Sjakalen av Fredrick Forsyth. Et kyss før døden av Ira Levin. Nålen av Ken Follett. Postmannen ringer alltid to ganger av James M Cain. Firmaets mann av John Grishman. Dette er såpass bra håndverk at de faktisk med noen års mellomrom kan leses flere ganger.


E-bok eller papirbok, og hvorfor?


Papir og permer for meg. Basta ! Men nå må De gå! Dette tar jo hele dagen! Ut av mitt hus! Komme her og ... nei, vet De hva. Farvel!