Dipsolitteraten intervjuer andre bloggere om bøker (8)

(Vi fortsetter trenden bokhylle/hund. Denne gang med bilde av den majestetiske spinonen Poppy)

Hun var den første bloggeren jeg ble oppmerksom på, som på aldeles uegennyttig vis øste av sine erfaringer som frilansjournalist.

Idag intervjuer jeg Sesselja.

1. Du begynte å blogge om frilansjournalistikk, og fikk kommentarer fra mang en journalistspire. Men så startet du en ny blogg. Har jeg rett om jeg sier at det i større grad er samfunnsdebattanten og politikeren Sesselja som nå kommer til orde?

Det stemmer at jeg skrev bloggen Frilansliv i et par år. Samtidig som jeg startet den, begynte jeg også en bokblogg. Jeg valgte å skrive under er nick for å skille de to bloggene – noen av bokbloggerne husker kanskje Cassandra Mortmain og bloggen Belmotte? Jeg la ned Frilansliv da jeg følte jeg hadde sagt det jeg trengte å si og samtidig fått hjulpet noen frilansspirer i gang, mens Belmotte ble lagt ned noen månder senere da jeg gikk lei av blogging.

Men som mange av oss har opplevd: har man først begynt å blogge, er det vanskelig å gi seg. Jeg ble politisk aktiv i Venstre for et par år siden og stiller som andrekandidat til kommunevalget til høsten. Jeg følte etterhvert et behov for å øse ut med meninger igjen i en blogg hvor jeg kunne være politisk spisset. Samtidig var det vanskelig å gi slipp på bokbloggingen. Ergo oppsto hybriden Fri og freidig, en blogg om politikk og litteratur. De færreste av leserne mine er interessert i begge deler – og jeg har atskillig færre lesere nå enn jeg hadde med Frilansliv og Belmotte – men for meg har blogging alltid handlet om eget uttrykksbehov, ikke hvor høyt jeg kommer på rankingliste.

2. Pressen blir ofte betegnet som den '4. statsmakt'. Tror du fremtidens bloggere vil bli kalt den 5.?

Først, la oss være ærlige: De aller fleste blogger fungerer som ei såpeboks hvor vi kan øse ut meninger og navlebeskuelser. De har en begrenset nytteverdi og en viss underholdningsverdi. Men så er det enkelte som skiller seg ut og som tar opp samfunnsmessig viktige saker, og det er disse som gjør at bloggere har vært omtalt som den femte statsmakt i flere år.

Selv mener jeg det ikke er noe behov for å "danne" en egen statsmakt for bloggere. Jeg er av den oppfatning at bloggere – og andre sosiale medier – hører inn under den fjerde statsmakt. Når pressen omtales som den fjerde statsmakt, er det i rollen som vaktbikkjer som varsler om noen misbruker makt og posisjoner. Bloggere skiller seg ikke nevneverdig fra dette, bortsett fra at de har anledning til å være et korrektiv for etablerte medier og således kan være ekstra vaktbikkjer for pressen selv. Det at de kan ta opp egne tema og saker uten å tenke på den etablerte dagsorden har mindre betydning. Funksjonen er fremdeles den samme: å være vaktbikkje.

3. Kan blogging være en god skriveøvelse ?

All skriving er skriveøvelse, så ja. Men hvor nyttig denne skriveøvelsen er, avhenger av hvordan man selv velger å bruke den og hvor mye man legger i arbeidet med innleggene. Det snakkes i dag mye om at man skal dyrke skriveglede fremfor rettskriving. En del blogger er et godt uttrykk for dette – dessverre. Det synes som om man i iveren etter å dyrke frem skriveglede, glemmer at skriving er en form for kommunikasjon. Tegnsetting, grammatikk, rettskriving er ikke der for å gjøre livet vanskelig for folk, men for å gjøre det enklere å forstå tekster.

Selv har jeg hatt ambisjoner om å skrive helt andre og atskillig mer solide tekster til bloggene mine enn de jeg faktisk ender opp med å skrive. Biblioteker og labyrinter er et eksempel på en blogger som tydelig bruker tid og tanke på skrivingen, og som legger ut interessante og reflekterte innlegg. Men jeg må nok innse at for min egen del er blogging en kombinasjon av impulsytringer og latmannsskriving.

4. Fortell litt om din egen boksamling.

Å kalle det en boksamling indikerer at det ligger en tanke bak. Hos oss er det mer snakk om en bokopphoping. Jeg elsker bøker. Derfor finner man i bokhyllene våre både pocketbøker og innbundne bøker, både samtidslitteratur og klassikere, både fagbøker og skjønnlitteratur, litteratur både på norsk og engelsk (og islandsk, selv om jeg ikke kan lese det).

Foreløpig har vi bokhyller i begge stuene, på kjøkkenet, i gangen, i entreen, i kjellertrappa, på barnerommet, samt noen poser med hjemløse bøker på trappeavsatsen. Heldigvis har jeg en mann som støtter bokmanien min og som ikke protesterer når vi må ha nok ei bokhylle i hus.

(Fra Sesseljas arbeidsplass.)

5. Blir vi bedre mennesker av å lese skjønnlitteratur ?

Ja, helt klart. I litteraturen blir vi tatt med til kulturer og subkulturer vi kanskje ellers ikke får oppleve, og vi inviteres bl.a. inn i tankene til mennesker vi ellers ville holdt oss langt unna. I bøkenes verden blir vi konfrontert med fordommer og utfordret på egen virkelighetsoppfatning, og vi får brynet oss på filosofiske spørsmål og moralske dilemmaer.

6. Hva synes du om hjem uten bøker ?

Jeg er boksjåvinist, så for meg fremstår et hjem uten bøker som som ganske stusselig. Uten bøker er det noe som mangler. Jeg har vanskelig for å tro at slike hjem eksisterer, så de gangene jeg befinner meg i slike boliger, vil man kunne se hvordan blikket mitt søker rundt på jakt etter ei bortgjemt bokhylle.

7. Hva er den største utfordringen for en fersk frilans-journalist ?

I starten er nok det å sette en riktig markedsverdi for arbeidet man gjør, - noe mange finner vanskelig. Etterhvert oppdager man også at man som frilansjournalist må være så mye mer enn bare journalist – du må selge inn ideer og deg selv, administrere egen virksomhet, holde orden på regnskap og økonomi osv – og det kan bli en utfordring for mange.

Den siste tiden har det i tillegg dukket opp en ekstra utfordring i form av kontrakter som tar sikte på å frarøve frilansere det meste av rettigheter til eget stoff. Det er altfor lett å ta til takke med dårlige kontrakter i gleder over å få oppdrag. En av de tøffeste utfordringene er derfor å vite når man skal si nei.

8. Hvordan ser du på papirbokens fremtid ?

Positivt. For meg er lesing en sanselig opplevese. Det handler ikke bare om teksten, men om boka som objekt. Følelsen av papiret mot fingrene, ru og grovt om det er ei billigbok, slett og fint om boka er av bedre kvalitet. Lukten av støv og elde fra ei bok som har vært lest i generasjoner. Spor av fingrer som har bladd, sider som er merket. Å legge permene mot bordet og se hvilke sider den åpner seg på. Eller bare det å sovne med boka i hånden, vel vitende om at det ikke gjør noe om den ramler ut av hendene og faller ned på gulvet.

9. Ville du selv ha fortsatt som journalist om vi skrudde tiden tilbake - fjernet datateknologien - og du måtte jobbe ved en skrivemaskin ?

Jeg ville nok vært journalist, men neppe frilansjournalist. Problemet hadde ikke vært å bytte datamaskin for skrivemaskin, men å bytte internett mot bibliotek og telefonkatalog. Researching på nettet har sine feller, men det har jammen noen fordeler også!

10. Hva skal du selv lese i påsken ?

Tja, si det? Jeg kan ikke fordra krim, så det blir det i alle fall ikke. Jeg er akkurat ferdig med Lykkens datter av Alice Hoffman, så romanen jeg ender opp med til sengs i kveld, blir nok også årets påskelektyre. Med en baby i hus har det blitt mindre tid til lesing enn før, så bøkene har en tendens til å vare litt lenger nå om dagen.

Kanskje faller valget på A.S. Byatts The Children's Book? Jeg kjøpte romanen i England i fjor, og innslaget i Bokprogrammet for litt siden har fristet meg til å legge den øverst i lesebunken. 

Takk for fine svar, Sesselja! (Et herlig svar på 5'ern !)