Bohem og bibliotekar

Haakon Nyhuus (1866-1913) er for meg den store helten i norsk bibliotekvesen. Det var han som innførte Deweys  desimalklassifikasjon her på bjerget. Og han åpnet bokhyllene for folket! Publikum kunne simpelthen plukke ut av hylla den boka de selv måtte ønske å låne. Det tar vi som en selvfølge idag, - men før Nyhuus var bibliotekbøkene innelåst i skap eller i magasiner.   
Det er et mysterium at han rotet seg borti den klikken som senere kaltes Kristiania-bohemen, for han var en glad og optimistisk gutt, med et livssyn milevidt fra Jægers gravalvorlige Metafysikk eller selvmord. Men han skrev "Kristiania-billeder" sammen med Jæger i 1888. Muligens satte det en stopper for hans videre skjønnlitterære løpebane. For det ble regnet som et selvmord - både litterært og sosialt - å ha befatning med Jæger. 
Kanskje det var hans formynder som sørget for det - kanskje det var hans eget ønske - uansett kom han seg over til Amerika på et vis. I kofferten var det 5 flasker cognag, og i lomma hadde han 5 kroner. Det kommer man jo ikke langt med. Han må hatt gode hjelpere, for i USA utdannet han seg til bibliotekar.
Da han kommer hjem igjen, setter man strek over hans ungdommelige flørt med bohemen; han ansettes som bibliotekar og senere sjefsbibliotekar ved Deichmanske. Og hans amerikanske idéer skal revolusjonere norske bibliotek. Åpenhet og tilgjengelighet, er stikkord her. Nyhuus eksperimenterer tilogmed med ulån av bøker på trikken (!)
Den utadvendte, livsglade bibliotekaren ble akseptert både av bohem og borger. Det er han som er "lille, tykke Gaarder" i Fra Kristiania-Bohemen.  
Haakon Nyhuus ble dessverre ingen gammel mann. Han døde i sitt 47. år, antagligvis som følge av en gasslekkasje på Deichmann.