Jeg har lånt to bøker av James Ellroys bøker på biblioteket: L.A. Konfidensielt og Seks tusen kalde. Det er ikke sikkert jeg rekker å lese noen av dem før fristen er gått ut. Og det er kanskje ikke et så stort tap. L.A. Confidential har jeg - som folk flest - sett som film. Og ifølge Henning Mankell er filmen bedre enn boka.
Journalist og forfatter Herman Willis har oversatt romanen. Han skriver følgende i bokas lille forord: " - dersom jeg klarer å få bare én eneste av leserne til å legge fra seg denne typen språkbruk, så skal jeg aldri mer oversette bøker." Da tenker han på persongalleriets "uspiselige" og rasistiske vendinger.
Når det gjelder Seks tusen kalde, så er den skrevet i telegramstil. En liten smaksprøve:
"Bryllupssuiten. Knullebinge de luxe. Gullmønstret tapet. Amoriner. Rosa tepper og stoler. Et sengeteppe av juksepels - babyrumperosa. Barb sov. Pete så på henne. Beina beveget seg. Hun sparket. Hun rotet til sengetøyet. Barbara Jane Lindscott Jahelka Bondurant. Han fikk henne tidlig med seg på rommet. Han forseglet suiten. Han stengte nyhetene ute. Hun vil våkne. Hun vil få høre det. Hun vil vite."Og dette utdraget er representativt for boka, som er på hele 766 sider. Her er kommaer og bisetninger en sjeldenhet.
Da tror jeg ett av to vil skje. Enten avfeier du dette eksperimentet som en bløff, som har lite eller ingenting med skjønnlitteratur å gjøre. (Over syv hundre sider i telegramstil, er da også en drøy munnfull.)
Eller du blir hekta på den stakkato rytmen i Ellroys beksvarte bilde av 60-tallets USA. Uansett så må man si at stil og innhold kler hverandre. Begge deler er like rå og stygge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !