"Cormac McCarthys roman Et Guds barn er en av de merkeligste, jævligste og mest fascinerende bøker jeg har lest på lenge."Jeg underskriver på den beskrivelsen. Dette var forjævli'.
Vanligvis får vi litt sympati for hovedpersonen i en roman, uansett hva han eller hun måtte foreta seg, nettopp fordi vi ser omverden med hovedpersonens øyne. Romaner er gjerne tolerante på den måten. Som regel er vi lesere på parti med outsideren. Unntaket heter Lester Ballard, - en representant for hva amerikanerne kaller white trash og rednecks. En mann uten forsonende trekk. Etter å ha mistet gården sin streifer Ballard rundt hjemtraktene i East Tennesee. Han holder hode over vann på salg av hjemmebrent og noen småtjuerier her og der. Han er en einstøing og kikker som blir morder som, gud-hjelpe-meg, attpåtil blir nekrofil.
Dette er en mørk roman om moralsk forfall. Lettlest, velskrevet og krevende på samme tid. Det er en meget ubehagelig fornøyelse å lese Cormac McCarthy.
Mannen min har de siste månedene lest veldig mye McCarthy. Han sier at forfatterskapet er gjennomgående mørkt, men veldig bra. Jeg har ikke hørt om denne her. Skal tipse ham.
SvarSlettJa, stort mørkere enn dette kan det vanskelig bli, men McCarthy er uansett alltid verdt å lese!
SvarSlett