"Dvergen" av Pär Lagerkvist

Forf.: Pãr  Lagerkvist (1891-1974)
Roman: Dvergen
GNF, 1946
Sideantall: 140
---
Fortelleren er en dverg ved en fyrstes hoff i Italia under renessansen. Hans stilling her er noe diffus, han er budbringer, munnskjenk og oppvarter. Men han er defintivt ingen narr eller gjøgler. Han forakter menneskene, ler aldri, er fremmed for kjærlighet, lek, kunst og religion. Den eneste han ikke forakter er fyrsten.
Det som er dvergens drivkraft er krig, død, makt og intriger. Dvergen representerer det onde, forkrøplede og hatefulle. Aldri har han "befunnet seg så vel", så lykkelig som da fyrsten går til krig. Og han trygler om å få være med. Fyrsten er i godt lune og innvilger ønsket.

"Han forstår ikke hva dette betyr for meg. At jeg av hele min sjel lengter etter striden, som ingen annen i hæren hans, med en hetere og dypere lidenskap enn andre. For meg er krig ikke lek, men blodig alvor.  Jeg vil kjempe, jeg vil drepe! Ikke for å utmerke meg, men for handlingens, selve gjerningens skyld. Jeg vil se folk stupe, se undergang omkring meg hvor jeg står. Han aner ikke hvem jeg er!"

Åjo, han aner det nok. For senere vil han innvie dvergen i sine bedragerske planer og gjøre ham til leiemorder.
"Dvergen" er en symboltung, men rimelig lettlest og meget velskrevet bok med et historisk bakteppe av krig, pest og hungersnød.
Jeg har kviet meg for å lese denne boken pga dens pessimisme og kynisme. Og jeg hadde rett i mine bange anelser. Dette var deprimerende bra!
(Neste bok må bli noe som inneholder livsglede. Om ikke annet, så for min sjelefreds skyld.)
På en skala fra 1 til 10, gir jeg "Dvergen" en 7'er.