Forf.: Erik Olaf-Hansen (1914-2004)
Bok: Drikk vin. Lev bedre, lev lenger.
Ex Libris, 1986
Sideantall: 150
---
Joda, denne boken skapte litt furore da den kom på det norske markedet. Mang en norsk avholdssjel satte kirkekaffen i vrangstrupen. Heretter skulle du kunne drikke både to og tre glass vin daglig, og med den beste samvittighet. Ikke bare er det godt, - det gjør godt også.
Vi må huske at dette var før gud og hvermann gikk på vinsmakerkurs. Norge var et land der man drakk øl og sprit, og fortrinnsvis store mengder av det i helgene.
Og her kom en mann med et budskap om at vi burde drikke litt vin hver dag. Selvfølgelig var han dansk. Var han ikke lege også? Han måtte da vite hva han snakket om, sa tilhengerne.
Nei, han var ikke lege. Han var journalist i Politiken, og hadde medisinske artikler som sitt spesiale. Senere ble han også avisens vinekspert. Da han slo sammen sine erfaringer fra begge disse felt, var det duket for suksess. I Skandinavia har boken solgt i over 100 000 ex.
Det er en glad, positiv og livsbejaende bok! Forfatteren innrømmer at han er partisk når han lanserer vin som legemiddel. Men det er ingen ny tanke. Allerede Hippokrates' elever hevdet: "Gudenes makt er bare akkurat jevnbyrdig med vinens."
Olaf-Hansen er ikke ute i formanende eller vitenskaplig ærend. Og alkoholens skyggeside berører han nesten ikke. For som han sier:
"Denne boken skulle gjerne være en injeksjon av optimisme."Den er det. Forfatteren forkynner det gledens budskap at vin kan kurere nær sagt det meste; milde depresjoner, søvnløshet, vårslapphet, selvangivelsesfobi, fordøyelsesbesvær, - you name it.
Og hans råd om valg av vin er gull verdt. Merk at han taler om å nyte sine glass, kanskje to eller tre, en sjelden gang en flaske. Men aldri mer.
Mangt og meget har skjedd i Norge siden denne boken utkom, - vi har bl.a. overtatt mye av middelhavlandenes kosthold. Og i det kostholdet har vinen sin naturlige plass. Vi drikker stadig mindre brennevin, og mere vin. Vi er ikke på samme måte det "annerledeslandet" vi selv likte å omtale oss selv som.
Journalisten Erik Olaf-Hansen var selv den beste reklame for bokens glade budskap. Han ble 90 år.
Til slutt et sitat:
"(-) For det har jo vist seg at alkoholisme og leverskader og andre forferdeligheter hører hjemme i en verden som ikke er vindrikkerens. Han eller hun skal ikke flykte fra noe. Han eller hun drikker ikke for å glemme. Han eller hun har bare en liten, ekstra dimensjon i sin tilværelse som gjør livet enda bedre å leve. Så hvis noen skulle komme til å spørre, kan De rolig si:På en skala fra 1 til 10, gir jeg denne boken en 8'er.
- Takk, jeg lever et godt liv. Og leveren har det bare bra!
Og la oss minnes hva Hans Bendix sa noen dager før han døde:
- Hvis jeg hadde visst at jeg skulle ha blitt så gammel, ville jeg ha røkt og drukket mye mer !"
Dessuten holder man seg i live lenger bare ved tanken på all den vinen man skal ha drukket før man dør.
SvarSlettJa, og bøkene man skal lese! Eller skrive...
SvarSlettSkål!
SvarSlettAlt med måte alt med måte.
SvarSlettJa, med måte. Men hver dag.
SvarSlettLeste dere boken da den kom?
SvarSlettJeg har den, og har vel lest den også. Jobbet for forlaget som utga den i sin tid.
SvarSlett