"De herjede menn" av Ragnar Kvam sr.

Forf.: Ragnar Kvam (1917-2006)
Bok: De herjede menn
GNF, 1953
Sideantall: 208
---
Denne romanen er skrevet av Ragnar Kvam senior, altså faren til junior som i våre dager skriver om jordomseilere, polfarere og eventyrere.
Det er en bok om alkoholisme, - også den skrevet i 1. person entall,  men dermed er det ikke sagt at den er selvbiografisk. Da den utkom på femtitallet forkynte både forlag og presse at den kom til å vekke debatt. Jeg har dukket ned i databaser og arkiver, og ikke funnet noe som tyder på nettopp dét.
Hovedpersonen er en drikkfeldig journalist som har sittet på Grini under krigen, og sett mer enn hva godt er av krigens redsler. Han har også oppsøkt et Tyskland som lå i grus etter krigen. Inntrykk som har gitt ham god grunn til å drikke. Men vi føler ingen sympati med denne drankeren. Han er ikke en som blir morsom i fylla, men kranglevoren overfor sine svirebrødre, - og i tillegg slår han sin kone; en lojal, selvutslettende kvinne som en dag får nok og anmelder ham. Politiet henter ham. Edruskapsnemnda kobles inn, og journalisten blir tvangsinnlagt på "Svartskog alkoholistanstalt".
Her kommer han ikke bare sammen med andre fyllefanter, men også sinnslidende som er aldeles feilplassert.
Flere ganger tenker han at tiden på Grini var "en lykkelig tid" sammenlignet med Svartskog.
Etterhvert kommer han i kontakt med det som kalles Bevegelsen. Vi får vel regne med at det er Anonyme Alkoholikere, som da boken ble skrevet kun hadde eksistert i Norge i 5-6 år. M.a.o. har Bevegelsen mange barnesykdommer og et foreløbig dårlig renommé. Smått om senn blir alkoholikeren tiltrodd å være kontakt for likesinnede. Moralen synes å være at den eneste måten en akoholiker kan komme på fote igjen, er ved å hjelpe en annen alkis ut av uføre.
Ragnar Kvams språk er en dreven journalists reportasjespråk; dvs. han vet når han skal sette punktum. Men det han har å fortelle er hverken oppsiktsvekkende eller  særlig spennende. Temaet er blitt behandlet bedre enn dette. Noen bøker tåler tidens tann. Det gjør ikke denne.
Men romanen kan selvsagt leses som et tidsbillede. For de spesielt interesserte.
På en skala fra 1 til 10, gir jeg "De herjede menn" en 4'er.