En sterk episode fra Dranker, klovn og løgner

"Jeg kjente en gang en mann av umåtelig styrke - både til det positive og i sin dipsomani. Han hadde tørrlagte perioder på temmelig nøyaktig fire måneder. Når anfallet kom, drakk han grassat rent brennevin, og han drakk nesten non-stop i like nøyaktig en uke. Deretter lå han på sykehus i 14 dager, i de første 3-4 dager temmelig nær døden. Så reiste han seg igjen, og iløpet av de neste fire månedene kunne han prestere og få utrettet det helt utrolige. En gang, han var da 44 år og hadde vært erklært dipsoman, med de samme cykler i 12-13 år, hendte det noe som var i sterkeste laget. Etter å ha vært tørrlagt og aktiv i tre måneder, holdt han på å miste forstanden ved tanken på hva som skulle komme en måned senere. Styrken i ham kom til uttrykk - han allierte seg med tre nære venner, blant dem en politimann, og inngikk følgende avtale: på en helt bestemt dato og til fastsatt klokkeslett skulle han helt profesjonelt la seg bakbinde og lenke fast i et rom i kjelleretasjen. Også opplegg når det gjaldt mating o.l. var avtalt. Opplegget ble gjennomført, og i nesten to døgn satt mannen rolig og ved full bevissthet på en stol, bakbundet og lenket fast til et naglefast punkt i veggen. Da perioden satte inn med full styrke, var det forventet at han ville bli nokså vill, at han ville skrike og forlange å bli satt fri. Det ble sterkere enn som så - etter 36 timers hyling fikk han et sterkt krampeanfall, arbeidet med kjevene slik at flere tenner løsnet, skurte bakhodet mot veggen så hardt at håret falt av som om det var løshår. Da ble lege tilkalt, og denne fant situasjonen så akutt og livsfarlig at han beordret tvangsfôring med ren konjakk. Etter at de tilstedeværende hadde fått i ham en halv flaske, falt pasienten til ro, ble løsnet fra veggen og sov i 12 timer. Deretter drakk han som vanlig - i seks dager.
Kanskje man etter å ha lest dette får et realistisk billede av hvilke vulkanske krefter alkoholen kan representere for enkelte mennesker?"