Veldig mange av dagens anerkjente romanforfattere skrev poesi i begynnelsen av sin skrivekarriere. "Alle" skrev dikt på 70-tallet, men ikke alle vil vedkjenne seg sin fortid.
Her er 1 stk. poesi av en ikke ukjent herre, som kanskje hadde lært litt av JEV:
AKROPOLIS(anno 1967)
Også jeg, Dag Solstad,
slutter meg til den lange
rekke av betydelige personligheter
som har stått midt oppe i disse ruiner
som man i belivede øyeblikk kaller
Vår Kulturs Vugge (eller var det høydepunkt?)
som sagt også jeg har stått her
og tenkt på hvordan jeg skal formulere
mitt dikt om dette store øyeblikk
da jeg, Dag Solstad, møtte
vår kulturs vugge (eller var det høydepunkt?)
øye til øye så å si og jeg
ser og ser opp mot de forvitrede
søylene mens mitt sinn åpner seg langsomt
i desperat jakt etter den absolutt treffende metafor
som imidlertid nekter å innfinne seg og
jeg går beskjemmet bort og sitter skuffet
på en sten og betrakter utsikten over byen
mens jeg trøster meg med at jeg ihvertfall var
heldig med været.
Ung mann med humør, humor, og sjølironi.
SvarSlettDet siste mangler faktisk Jan Erik Vold.
Jeg veit det fordi jeg konfronterte ham med
hans kardinalfeil i boka "Det norske syndromet"
(Universitetsforlaget 1980), Traff ham i Molde
våren 1990. Da jeg påpekte blemma ble han
bare sur. Det dreier seg om hans analyse av
diktet "Til hjertene". Sjekk sjøl. Finn feilen!