"Jeg skulle gjerne skrive dårlig, det vil si, jeg ville skrive raskere, råere, villere, mindre gjennomtenkt og mer direkte. Jeg ville skrive mindre elegant og uten så mange rettelser og omskrivninger. I en periode gjorde jeg forskjellige øvelser: Skriv raskere enn du tenker. Skriv så raskt og langt du kan uten å gjøre en eneste rettelse. Ikke stryk. Ikke skriv om. Skriv ned alt det som faller deg inn. Men ingenting av alt dette virket. Jeg måtte altså gå til angrep på mitt eget språk. Jeg måtte opprettholde og ødelegge det på samme tid. Jeg gikk i gang med dette ødeleggelsesarbeidet. Jeg skrev meg tilbake til et nullpunkt. Jeg klarte ikke å ødelegge språket, men jeg var nær ved å ødelegge meg selv. Jeg sluttet å skrive..."(Tomas Espedal: Dagbok, 2003)
søndag 11. oktober 2009
Dagens sitat
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Er så glad for at du er tilbake Dipso:-).
SvarSlettTomas Espedal fortjener all den oppmerksomheten han kan få.
SvarSlettHyggelig sagt, bokdama!
SvarSlettTehme Melck: Det var igrunn du som satte meg på sporet av ham. Jeg er glad for å ha lest "GÅ".
Denne boken er så vakker. Og så trist!
SvarSlettUenig med dagbok-forfatteren; raske og lite gjennomtenkte setninger uten elegante formuleringer og møysommelig filigransarbeid engasjerer ikke meg nevneverdig. Men slik skal vel helst dagbøker skrives, så ...
SvarSlett