Kunstmaleren Bjørneboe

"Årene i Stockholm tilbragte jeg med å tegne og male, - eller jeg så på bilder. Nationalmuseet i Stockholm kjenner jeg meget godt fra den gang, men jeg var også ofte ute og malte bilder, og jeg solgte et landskap til Götaverken, det husker jeg. Jeg tegnet en mengde croquis, og ble en temmelig dyktig tegner. Både malerier og tegninger var strengt og samvittighetsfullt, naturalistisk utført. Min største glede ved arbeidet tror jeg allikevel var synet av farvene på paletten, som de så ut når de bare var rørt tilfeldig om hverandre, i lag på lag. Naturligvis burde jeg ha malt slik på lerretene også; fullstendig figurløst og rent og fritt. Men jeg våget ikke å gjøre det; jeg ville ha følt det som bespottelse og blasfemi mot verden, som en frekkhet og en tilsnikelse."

"Maleriene var klare, saklige og uten forsøk på juks, men led under en forsiktighet i utførelsen, som hindret et forpliktende, eget uttrykk. Det er idag nokså merkelig å tenke på at jeg gikk omkring i Stockholm og malte blomsterpotter, epler og landskaper, mens hele verden sto i kok omkring meg: den avslørte seg med fryktelig klarhet som den blanding av latrine og torturkammer den er. Og mine egne indre bilder av verden var også en apokalypse; jeg var fortrolig med at verden var et krematorium."

(Frihetens øyeblikk)