Bjørneboe om å skrive

To utdrag fra "Siste samtale med Jens Bjørneboe"; Haagen Ringnes i NRK TV, 24. & 25. august 1976:
- Du, ettersom du selv så vidt jeg vet aldri har vært på hvalfangst, så gjør du vel da nytte av den ekspertise du møter omkring deg?
- Ja, selvfølgelig. Det finnes to forskjellige teorier om dette som er meget morsomme - den ene er fra Brødrene Goncourt som sier at man kan bare skrive ordentlig om det man ikke har opplevet, så er det Hemingway som sier at man bare kan skrive ordentlig om det man har opplevet, og det morsomme er at begge har rett. Begge to har helt rett. Altså, kommer man til en viss sfære av sannhet, så er ikke motsetningene lenger motsetninger, men de bekrefter hverandre.
---
- Jeg vil igrunnen gjerne slutte med noe du selv har sagt: at dikterens egentlige talent heter medlidenhet. Er det å ta som et motto også for din egen skrivende innsats?
- Ja, jeg tror nesten man kan si det. Men da bruker jeg ordet medlidenhet i nokså utvidet betydning, altså medfølelse i betydningen det å kunne tenke seg inn i en annens situasjon, eventuelt dele den med ham. Og så kommer naturligvis den andre siden, nemlig evnen eller rettere sagt øvelsen, treningen i å bruke dette litterært, slik som en snekker blir en snekker. Man er ikke snekker første dag man begynner å høvle sammen et bord. Koestler sier om Thomas Mann, at han er den eneste helt store forfatteren han har truffet som har har vært totalt uten caritas - altså uten egentlig menneskekjærlighet, og det er meget i det Koestler sier. Men bare meget. Det er ikke alt.

(Dette blir jo for de spesielt interesserte, men hele intervjuet er gjengitt i bøkene
"Samtaler med Jens Bjørneboe" - redigert av Håvard Rem og "Reflekser i et trylleglass" av Haagen Ringnes. Jeg kan trygt anbefale begge bøkene.)