mandag 15. september 2008

P O Enquist




















I uka som gikk, fikk den svenske forfatteren usedvanlig mye oppmerksomhet. Mannen dukket jo opp på svensk TV omtrent hver gang jeg slo på skjermen. Hvorfor? Jo, han har skrevet en selvbiografi som heter "Et annat liv". Og der fins det et kapittel som avslører at han på 80-tallet var alkoholiker.

Javel, tenker jeg, hvis en forfatter innser at han ikke lengre kan skrive, så er det vel naturlig å søke trøst i flaska. Og P.O. skal visstnok ha drukket daglig "alt han kom over i flere år", skal jeg tro avisoppslagene. Journalistene har virkelig fråtset i denne sensasjonen.
Jeg får ikke dette helt til å stemme. Googler jeg forfatteren, ser jeg at han på 80-tallet skrev film-manus, skuespill, romaner og saksprosa. Han er altså mer produktiv med skrivevegring og alkoholisme, enn forfattere uten slike handicap.
Og ser vi på fotografiet av Enquist, så ser vi en 74-åring som har holdt seg meget godt, slik det sømmer seg en tidligere idrettsmann. I forhold til Bukowski eller Bjørneboe, ser han ut som en speidergutt.
Siste utgave av Morgenbladet følger opp saken med flg sitat:
"Da jeg ble totalavholdsmann, bestemte jeg meg for å begynne å røyke, sier han til Dagsavisen. Det smakte 'forjãvligt'. Men jeg er en mann med sterk vilje, og jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare! Nå røyker jeg en pakke om dagen."
Duverden så mye sludder anerkjente forfattere kan si i en intervjusituasjon!

4 kommentarer:

  1. Tanken om at han allikevel måtte ha gitt ut en del i løpet av denne perioden slo meg også da jeg leste om ham i avisen i helgen, men jeg kom meg aldrig til å sjekke det. Men da stemte det altså. Rare greier...

    SvarSlett
  2. Styrtet engel er den eneste romanen han gav ut i sin verste drankerperiode, og den skrev han på i sine edru morgentimer.

    Man kan ha klare øyeblikk også som alkoholiker - og man kan også skrive uten å ha så mange klare øyeblikk.

    Beatles var knapt nok oppegående da de spilte inn Let It Be, men vi vet jo alle hvordan det gikk. Sånn tålelig bra.

    SvarSlett
  3. Unnskyld. Jeg så tilfeldigvis din kommentar her, gammel, men likevel bør den ikke stå uimotsagt.
    Og jeg kan her bare si: Du verden så mye sludder noen kan finne på å skrive uten å ha lest boka.
    Det er de tabloide mediene som slår ett kapitel opp - tilmed uten å gå i dypden på Enquists egen undring: Hvordan kunne det gå så galt, når det gikk så godt?

    Les boka og du vil få noe å undre deg over.

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !