P O Enquist

I uka som gikk, fikk den svenske forfatteren usedvanlig mye oppmerksomhet. Mannen dukket jo opp på svensk TV omtrent hver gang jeg slo på skjermen. Hvorfor? Jo, han har skrevet en selvbiografi som heter "Et annat liv". Og der fins det et kapittel som avslører at han på 80-tallet var alkoholiker.

Javel, tenker jeg, hvis en forfatter innser at han ikke lengre kan skrive, så er det vel naturlig å søke trøst i flaska. Og P.O. skal visstnok ha drukket daglig "alt han kom over i flere år", skal jeg tro avisoppslagene. Journalistene har virkelig fråtset i denne sensasjonen.
Jeg får ikke dette helt til å stemme. Googler jeg forfatteren, ser jeg at han på 80-tallet skrev film-manus, skuespill, romaner og saksprosa. Han er altså mer produktiv med skrivevegring og alkoholisme, enn forfattere uten slike handicap.
Og ser vi på fotografiet av Enquist, så ser vi en 74-åring som har holdt seg meget godt, slik det sømmer seg en tidligere idrettsmann. I forhold til Bukowski eller Bjørneboe, ser han ut som en speidergutt.
Siste utgave av Morgenbladet følger opp saken med flg sitat:

"Da jeg ble totalavholdsmann, bestemte jeg meg for å begynne å røyke, sier han til Dagsavisen. Det smakte 'forjãvligt'. Men jeg er en mann med sterk vilje, og jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare! Nå røyker jeg en pakke om dagen."

Duverden så mye sludder anerkjente forfattere kan si i en intervjusituasjon!