Lørdags-quizen

Det gikk jo riktig greit igår; og leselama var flinkest i klassen denne gang, så vi prøver en til.
Tenk på språk, stil og sjanger, og finn spor i ord!

"Hunder har ofte imot at man snakker med seg selv. Men det er jo grenser for å gjøre hundene til lags. Man velger ikke seg selv som samtaleselskap uten det er et bestemt behov, og hvis det så samtidig er så at man må velge hunden, så - ja, altså.
Disse to-sidige enesamtaler … ja naturligvis kan det være en alminnelig uvane som man sier; men når det nå en gang er en uvane man har, m.a.o. en vane, så er det jo litt hardt at det akkurat er hunden som bestemmer om man skal dyrke lasten.
Det kan være ille nok med andre mennesker. Vi som snakker med oss selv kjenner jo nok til de pinlige situasjoner som inntrer når vi møter noen akkurat under et retorisk utbrudd, eller kanskje enda sterkere i de øyeblikk da vi er to eller tre personer så å si samtidig, og med illustrerende stemmebruk (kanskje også mimikk og plastikk for alt vi vet). I begynnelsen av vår last later vi da som om vi synger, og siden plystrer vi litt og danser kanskje noen trinn - for å gjøre det mindre sinnsykt.
Men som årene går, gir vi fanden, vi tenker som så at hvis det unge paret som dukket så ubehagelig opp under trærne tror jeg er gal, så la gå. Efter som man blir eldre og går de samme turer og møter de samme overraskede par - ja så er det liten mening i at nettopp hunden…
…sin herres trofaste ledsager -! Den blir forvirret. Den skammer seg gjør den. Den ser seg om efter en utvei - under sin trofasthets åk - til å forråde en og si, og det fra isse til ende, at han der hører ikke meg til."

Hvem kan ha skrevet no' sånt?