Simenon II

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg synes det er interessant med kjente forfatteres arbeidsrutiner. Og sakser litt mer fra Fredrik Wandrups essay om Georges Simenon.

Først skrev han ned navnene på skikkelsene i fortellingen, med nøyaktige beskrivelser, adresser, iblant til og med telefonene på en stor såkalt manillakonvolutt. Han skrev ikke ned intrigen, den dukket opp mens han skrev. Natten før han skulle begynne, renset han den elektiske IBM-maskinen sin og skiftet fargebånd. Han la fram et utvalg piper pluss et lite lager av spesialtobakken Coupe Maigret og sørget for å ha en kaffekanne og en stor kaffekopp i nærheten. Han gjorde også klar et par store mapper, en til manuskriptet og en til en gjennomslagskopi. Telefonen ble koblet ut, dørene til arbeidsværelset låst. Et "ikke forstyrr-skilt" han hadde stjålet fra Plaza Hotel i New York ble hengt på døren. Familien og tjenerne var vant til å gå stille i huset når mesteren var i arbeid.
Neste morgen var han klar til aksjon. Han sto opp ved soloppgang, iført en av sine sportsskjorter av merket Abercrombie & Fitch. Han skrev som en storvind, 92 ord i minuttet, uten å gå tilbake i teksten eller sjekke ordbøker, han tok knapt nok pause for å gå igjennom det han hadde skrevet. ved halv elleve-tiden var han ferdig for dagen, med et 80-siders utkast ferdig til å bli renskrevet av sekretæren. Skjorten var gjennomsvett og ble sendt til vask. Den måtte være tørr før kvelden. Han var nøye med å bruke samme skjorte til boken var ferdig.
Etter åtte, ti dager var arbeidet utført dersom det var en vanlig roman. Maigret-bøkene kunne ta opptil en måned. Manuset ble levert til forleggeren. Deretter ofret ikke Simenon boken en tanke. Han så heller ikke noen av de utallige filmene eller TV-dramatiseringene som ble gjort med Maigret som hovedperson.

Det virker jo så enkelt. Vel bekomme!