"En sann historie fra virkeligheten"

Det er mange ønskedrømmer i Charles Bukowskis noveller og romaner. Nydelige, blonde, vakre og unge er de; de kvinnelige journalistene eller forlagsredaktørene som ikke ønsker annet enn å hoppe til køys med Bukowskis alter ego Henry Chinaski. Ansiktet hans er vansiret av acne-arr, han er ustelt og forfylla, ølmaven henger kvapsete over beltet. Nei, vi tror ikke på det.
Det er også en annen historie vi ikke uten videre aksepterer. Ikke desto mindre er den sann.
En dag i desember 1969 ringte en John Martin , stifteren av det lille Black Sparrow forlag, Bukowski, og hadde følgende tilbud: "Vi sier det sånn, Hank, hvis du sier opp jobben i Posten så gir jeg deg ett hundre dollar i måneden for resten av livet. Selv om du ikke skriver noe mer. Om du ikke sender meg noe. Jeg vil allikevel gi deg de ett hundre i måneden, resten av livet!"
Etter å ha veid for og imot en stund, takket Hank ja. Egentlig var det ikke så mye å gruble over. Postverket var iferd med å gi ham sparken pga. ustanselig fravær.
Den første uka som fri forfatter, holdt Bukowski på å fly på veggene. Han hadde ingen tro på at han ville klare seg uten den faste lønningsslippen fra sin arbeidsgiver de siste 12 årene.
Men så setter han seg til skrivebordet hver kveld, på nøyaktig samme klokkeslett som han har pleid å gå på nattskift. I selskap med to six-packer øl og en halvflaske whisky, billige sigarer, radioen på KFAC, skriver han seg igjennom nettene.
Tre uker senere ringer han til John Martin. "Romanen er ferdig. Du kan komme
og hente den."
Det var "Post Office". Bukowskis kanskje mest populære bok.

Hva er sjansene for at en fersk forlagsmann, som attpåtil er avholdsmann og medlem av Christian Science, støtter en ukjent og alkoholisert forfatter med en fjerdedel av lønnen sin ?!