I min ungdom satt jeg ofte på "gutterommet" og skrev. Mest for skrivebordsskuffen. Noveller. Dikt. Men også ting ment for skoleavisen.
En gang jeg følte at nå funker det, så entret min bror rommet.
- Hva skriver du for noe, spurte han.
Forfatteren oppfattet dette som utidig innblanding, inspirasjonen var forduftet.
- Mine memoarer, sa jeg.
Min broders reaksjon var drepende.
- Det må bli Nord-Europas tynneste bok, sa han.
Det er som kjent av sine egne man skal ha det! Det har vel blitt begått endel skriverier siden dangang?
SvarSlettJada, zappa! Det er blitt endel skriving. Og det er ihvertfall ikke broderns skyld at det ikke har blitt mer.
SvarSlett