I utakt med tiden

(Illustrasjon: Sint jypling)
Idag rundet jeg et hushjørne her i småbyen. En bil stanser 5 meter foran meg. Kanskje en som skal spørre etter veien hit eller dit. Så jeg stanser opp. Men allerede etter 3 sekunder forstår jeg at bilisten ønsker å parkere nettopp der jeg står. Så jeg gir plass og går videre. I bilen sitter to gutter på 18-20 år. Da jeg har kommet ca 100 meter videre opp i gata, roper en av gutta "LASSSARON!" etter meg. Det er altså mine tre sekunders nøling som har utløst denne reaksjonen. Nydusjet, edru og ren i tøyet, føler jeg meg ikke så veldig truffet.
Men jeg blir heller ikke så godt humør av det. Hadde jeg vært aggressiv og voldelig, et ekte mannfolk av den gamle sorten, så kunne jeg gått tilbake og banket livsskiten ut av jyplingen. Jeg er derimot et relativt harmløst og høflig individ som stort sett vil mine medmennesker vel. Det er kanskje en pen omskrivning av at jeg er feig?
Uansett gikk jeg grublende videre, og følte meg plutselig veldig gammal. På gode dager, tenker jeg at det ikke er så lenge siden jeg selv var på deres alder. Men det er en god stund siden. Og jeg forstår ikke deres sinne!
Nå var jo dette en bagatell. Men det fikk meg til å tenke på noe Kaj Skagen opplevde engang. Han vandret i Bergen by en sommernatt, da han ble stanset av en tenåringsjente. Han tenker automatisk at jenta kanskje skal bomme ham for en røyk eller noe i den dur. Isteden setter hun i et vræl rett opp i fjeset på mannen: "DITT SCHVIIN!"
Ikke har han sett jenta hverken før eller siden, og situasjonen innbyr heller ikke til videre meningsutveksling.
Han forsto heller ikke hennes sinne. Men jeg tror at også han følte seg gammal da.
I mitt stille sinn, tenker jeg at det er ikke langt mellom den malplasserte aggresjonen og det vi kaller "blind vold".
Men det er en ganske annen historie...
Og jeg har fortsatt intet svar på ungdommenes sinne.