"Det kan sies mye rart om kunstner-rollen. Man har dikteren som kler seg som kunstner og har et skilt med "poet" på døren, og man har dem som prøver å være en forkledd gud. Som kunstner har jeg imidlertid den frihet at jeg uhemmet kan drikke øl på veien! Selv menn kan godta det, for en dikter skal liksom oppføre seg som en dikter, være verdensfjern og gå på stas som et luksusdyr som sier underlige, svermeriske ting. Du spurte om man trenger oss. Ja, det gjør man - slik vi egentlig er - for i det øyeblikk et samfunn ikke har kunst, blir menneskene i beste fall enøyede. Da vil de fornekte store områder i seg selv."
(Ukjent forf. i samtale med Finn Carling i boka
"Skapende sinn", GNF 1970.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !