mandag 2. april 2012

Leserapport for mars



Julian Barnes: Fornemmelsen for slutten. Roman, 2012. Vinner av Man Booker-prisen. (Leseeksemplar.) Pensjonisten Tony Webster ser tilbake på sin ungdomstid, dengang han i en kameratgjeng på en kostskole for gutter, innlemmet den veslevoksne og begavede Adrian Finn i sin lille klikk. Guttene tenker mye på Litteraturen, men etterhvert mer på jenter, og plutselig er skoletiden over og Livet, med alle dets trivialiteter krever sitt. Kan den eldre mannen stole på hukommelsen? Husker han bare det han vil huske? Kanskje den alltid velmenende Tony Webster har misforstått og feiltolket hele sin fortid.
Julian Barnes er en av de 1001 som vi må lese før vi dør, pga. Flauberts papegøye. Den syntes jeg var skuffende, og sant å si er jeg ikke videre begeistret for årets roman, heller. Kjemien stemmer ikke mellom mr. Barnes og meg, og jeg vet ikke helt hvorfor. Sympatisk at boka kun er på 185 sider, og at den var glemt allerede dagen etter.
---
Kristenn Einarsson: En bokpushers bekjennelser. GNF, 2012. Einarsson var en meget mektig mann i De norske Bokklubbene i over 20 år. Han har kjent alt som kan krype og gå i Bok-Norge. Dette er en bok for bransjefolk med sans for salgstall og markedsstrategier, og ikke en bok for menigmann. Definitivt ingenting for meg. Litt  for pompøst og selvhøytidelig for min smak, selv om han prøver å pakke det hele inn i noe som kanskje er ment som kledelig beskjedent og coolt. Titler fra rockesanger som kapitteloverskrifter, er jo et kjekt og ungdommelig virkemiddel.
---
Lars Kepler: Ildvitnet. Krim. CappelenDamm, 2012. Har lagt den til side etter å ha kommet halvveis. Skal fullføre den, hvis vi  får fint påskevær. Tror den passer å sløve til i solveggen. Men altfor lang! Gudbedre, over 550 sider er for mye av det gode/onde i en krimbok.
---
Rolv Wesenlund: Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser. Helge Erichsens forlag, 1982. Dette må vel kvalifisere til en av litteraturhistorien mest positive boktitler ?! Boka kan jeg godt anbefale, siden den er intelligent, underholdende og velskrevet. Men selvsagt forlengst gått ut på dato. Og det er ikke Wesenlunds feil, men at det har skjedd endel innen massemedia og IT siden 1982, da! Men mye av det han skriver om underholdning, gjøgling og revy har absolutt gyldighet, den dag i dag.
---
Helge Vold: Helge Krog (1889-1962). En biografi. Z-forlag, 2011. Lektoralt grundig, men dessverre lite spenstig, om en av mellomkrigstidens mest spennende kulturpersonligheter. For meg var Helge Krog først og fremst en glimrende og skarpskodd essayist. Dessverre slet han med stadig sterkere psykiske plager og alkoholproblemer, og begikk til slutt selvmord. Idag er han nesten glemt. Kanskje kan Volds biografi sørge for at hans beste essays trykkes opp påny ?
---
Jeg har lest litt annet også iløpet av mars måned, men tror vi stopper der.

7 kommentarer:

  1. Jeg er midt i Barnes sin bok, og velger derfor glatt å hoppe over det du skriver nå, bortsett fra for å si at Barnes er en av de forfatterne jeg alltid har gått raskt forbi i bokhyllene, kanskje pga overeksponering, kanskje fordi han ikke har fenget. Men halvveis i boka lurer jeg på hvorfor jeg har hatt et såpass arrogant forhold til ham.

    SvarSlett
  2. Ildvitnet skal jeg også lese etter hvert, men jeg har lett for å velge bort tykke bøker når det ligger mange på vent. Har veldig sans for Kurt Hanssen som skriver korte, men gode krimromaner. Vi kan også se til Andre Bjerke for å konstatere at man ikke trenger 550 sider for å skrive gode krim - og spenningsromaner.

    SvarSlett
  3. Julian Barnes' bok skal jeg lese i løpet av våren, jeg har ikke lest noe av ham før. Jeg er generelt tilhenger av bøker på den størrelsen, enten de er gode eller dårlige:-)

    God påske, Geir!

    SvarSlett
  4. Takk i lige måde, til både Line og Isabella! Å ønske alle bloggere & lesere en god påske, venter jeg litt med... (Detta er gutten sin som holder på tradisjonene!)

    SvarSlett
  5. Sånn, nå har jeg lest boka til Barnes, og jeg er like skuffa som deg. Dvs. jeg er glad for en ting, og det er at den i engelsk utgave runder ut på 150 sider. Det som overrasker meg er hvor steril boken er, hvor "flink" forfatteren framstår, uten at jeg blir grepet av noen ting som helst. Jeg stiller meg jo samme spørsmål som deg og forfatteren: Hvor mye husker vi egentlig av vår egen fortid, men jeg er langt fra så pessimistisk som Barnes. Nei, jeg hopper nok glatt over resten av boksamlinga til Julian Barnes. Og som linesbibliotek sider, så er jeg glad i bøker som er korte.

    SvarSlett
  6. Vel, så er altså Geir & Geir helt på linje i denne saken! Og det burde jo være hyggelig, men i dette tilfelle; å være enige om en negativ eller likegyldig leseopplevelse... nei, det er ikke særlig tilfredsstillende.

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !