"Vi vet intet, og det er på tide at vi vedgår det. Det er ikke noen her til lands som vet noe særlig. Det er ikke bedre andre steder heller, overalt rår tomhet og dumhet. La oss i det minste vedgå det, la oss samles i beskjemmelse over den elendige utdannelse vi har fått, og den enda slettere utdannelse vi i dag kan tilby de unge. Skam over norske universiteter, som har fylt seg selv med pedagoger, byråkrater og forskningsentreprenører, og lagt ambisjoner om kunnskap til side!
Denne boken er et personlig og prinsipielt oppgjør med pedagogiseringen av universitetet og et oppgjør med norsk litteraturvitenskap. Samtidig er den et forsvar for frihet, forskning og kreativitet. Erling Aadland (f. 1952) er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere utgitt flere litteraturfaglige bøker, blant annet om Leonard Cohen, Bob Dylan og Rolf Jacobsen."
(En beskrivelse av boken Farvel til litteraturvitenskapen av Erling Aadland, 2006. Sitert fra capris.no.)
PS. Jeg har ikke lest boka, men da jeg snublet over denne beskrivelsen ble jeg nysgjerrig. Kanskje nysgjerrig nok til å låne boka på biblioteket, i det minste.
Espen Søby slaktet boka i Dagbladet da den utkom. Du kan lese hans anmeldelse HER.
Det må jeg si, det var litt av en slakt. Og så må jeg flire litt over Aadlands påstand om at universitetene har fylt seg selv med pedagoger, for professorene i litteraturvitenskap i Bergen er beryktet for å leve i sin egen filosofiboble. Dessuten er det ingen automatikk i at tenkning blir mindre skarp selv om den gjøres tilgjengelig for flere enn noen få heldige utvalgte.
SvarSlettLine: Fikk du ikke lyst til å lese boka, da ?
SvarSlettEg jobba ein del med essayet "Hvem setter tittelen på verket" frå denne boka, då eg skreiv masteroppgåva mi, saman med fleire andre essays av Aadland. Han er oppteken av forskjellen på tekstleg eg-instans og forfattaren sitt eg i fleire av sine arbeid, ei problemstilling eg meiner han behandlar på ein veldig god og interessant måte. Og kanskje best i "Jeget i diktet og det lyriske jeg" frå And the Moon is High. Noen forsøk på å lese Bob Dylan. Han kan vere litt overodig og bombastisk i måten han kritiserer den institusjonaliserte litteraturvitskapen på, men om ein ser bort frå dette, har Aadland absolutt mange interessante perspektiv å komme med. Særleg når han kjem innpå korleis vi les, når vi les lyrikk, meiner eg han er veldig spennande.
SvarSlett*overmodig, skulle det stå.
SvarSlettBai: Han er et nytt navn for meg. Men det skal vi snart få endret på.
SvarSlettJeg tror forresten Bergen by kan varte opp med ganske mange navn innen kulturlivet, som er ukjente for østlendinger...
Får meg til å tenke på denne:
SvarSlett“All that we don’t know is astonishing. Even more astonishing is what passes for knowing.”
Og det kan du jo gjette hvem som sa...
Skjønner hvem som sa det. Du er hans "no:1 fan". Og det er riktig skremmende hvis du har lest 'Misery'. Eller sett Kathy Bates som den spenna gærne bokelskeren !
SvarSlettNei, har ikke lest Misery, men tror jeg har den i en eller annen hylle. Skal se etter.
SvarSlettOg videre på temaet leste jeg nettopp dette:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Flykter-vi-fra-kunnskapen-6690727.html
Viktige spörsmål dette, synes jeg.
Jeg har ikke lest denne boken av Aadland (og ikke blitt så fristet), for jeg er i utgangpunktet skeptisk til at man høvler ned på alt mulig, uten å ha noe annet å sette i stedet. Jeg tenker først og fremst at dette høres så SURT og GRETTENT ut... og da gidder jeg ikke lese det (og jeg har fått min utdannelse fra universitetet i Bergen, og hadde til og med Aadland på et kurs i poesi, som var veldig bra...)
SvarSlettSolveig: Jeg er kanskje naiv, siden jeg ikke er akademiker. MEN jeg synes det skurrer når en som har bakgrunn nok til å bli professor innen hvilketsomhelst fakultet, burde vise en viss lojalitet også overfor sitt fag.
SvarSlettHar ennå ikke lest boka. Men det kanhende du har rett: At mannen er bitter, og kanskje desillusjonert på vegne av et kunnskapsområde han har forsvart og undervist i.