Nobelprisen

Førstkommende torsdag klokka 13.00 åpner Svenske Akademiets faste sekretær, Peter Englund, dørene for verdenspressen og annonserer hvem som blir tildelt Nobelprisen i litteratur for 2011.

Siste gang Norge fikk verdens mest prestisjetunge pris var i 1928 ved Sigrid Undset.

Danskene gikk til topps i 1944 med Johannes V Jensen.

Og i 1974 ble prisen uvanlig nok delt mellom to kandidater, begge svenske, nemlig Eyvind Johnson og Harry Martinson. Klart det måtte bli rabalder av sånt.

Det ville jo ha vært veldig hyggelig - og mildt sagt overraskende - om det kunne ha blitt en skandinav, denne gang! Men har vi noen i Nobel-klasse? Jon Fosse er vår internasjonalt mest kjente dramatiker, og Per Petterson den romanforfatter som har høstet mest heder og ære i den store verden. Men det spørges om de kommer med i betraktningen i dette selskapet. Svenskene har gjentatte ganger satt sin lit til poeten Tomas Tranströmer; så mange ganger at de kanskje har gitt opp håpet? Jeg aner ikke hvem danskene satser på.

Ser vi på Landbrokes liste over mulige kandidater, vil vi finne navn som Bob Dylan, Philip Roth, Cormac McCarthy og Murakami. (Det gambles om alt, så hvorfor ikke også Nobelprisen i litteratur.)
Jeg har sans for Dylan, men ønsker ikke hans navn nevnt i denne sammenhengen. Nobelprisen bør gå til en skjønnlitterær forfatter, dramatiker eller lyriker. Ikke til en tekstforfatter, mener nå jeg. For ellers kan det fort skli helt ut. I neste omgang vil man naturlig nok foreslå  en Leonard Cohen eller en Paul McCartney. Bra folk det også. Men ikke her, ellers takk!
Philip Roth tilhørte min ungdoms lesning, i en tid da han ikke var kjent av gud og hvermann. Jeg likte veldig godt hans Zuckerman-romaner i sin tid. Hans senere bøker har jeg ikke like stor sans for. Men gudbedre, jeg ville ha satt pris på om han "vant". Jeg har derimot ikke noe særlig tro på det. Virker ikke som om Philip har en så høy stjerne hos det svenske Akademiet.
En annen amerikansk forfatter, som dessverre ikke er blant oss lenger, nemlig Kurt Vonnegut, mente forøvrig at han ikke var aktuell til Nobelprisen fordi svenskene aldri hadde tilgitt ham å ha vært en dårlig Saab-forhandler (!)
Cormac McCarthy ble jeg først klar over via brødrene Coens film No country for old men. Filmen var såpass original og bra at jeg ville lese romanen. Senere har jeg lest ganske mye av Cormac. Da hadde flere bokbloggere hatt ham som sin favoritt i flere år. Men hans forfatterskap kan neppe sies å være "idealisk".
Murakami er en mann jeg personlig stiller meg ganske forbeholden til. Registrerer at han dyrkes av sine tilhengere, - men jeg fatter ikke helt hvorfor.

Akademiets veier er uransakelige. Men tør du å komme med et tips ? Har du en favoritt ? 


PS. For egen del håper jeg de velger en jeg i det minste har hørt om !