Niels Chr. Geelmuyden - en ubuden gjest

(Ingen tvil om annet: Jeg liker denne boka. Og jeg anbefaler den herved/hermed !)   

Det var Janke/Janicke som fikk meg til å skrive denne uferdige posten. Fordi hun dermed også har innrømt at jeg fikk henne til å lese noe hun ellers aldri ville ha lest. Og det er vel hele vitsen med bokblogging tror,jeg. Å få hverandre inn på nye uvante spor. Hun  - og mange andre - har fått meg til å lese "rare ting", som hvis jeg bare leser for meg selv, hadde gått glipp av mye.

Men, og det er et "men", vi har våre favoritter og gammal som jeg er, jeg liker best de såkalte klassikerne. Derfor blir jeg iblant direkte glad langt inn i sjela av å få anbefalinger av de som er yngre enn meg. (Og tro meg: Jeg liker ikke å bli belært av noen, hverken yngre eller eldre.)

Ingen liker å få råd, heller. Men hvorfor ikke lære av dem som har levd og strevd ved tastaturet før oss ?

Niels Chr. Geelmuyden skrev sitt første portrettintervju i 1985. Med årene har han begått mer enn 500 av dem. Først har de stått på trykk i Henne, Det Nye, Farmand, Morgenbladet og ikke minst i Kapital. Som gjenbruk har disse intervjuene så havnet i bokform. Hele 12 samlinger med portretter er det blitt, på nesten like mange forskjellige forlag. Det siste fenomenet er et tydelig tegn på at forlagene ikke regner Geelmuyden som god butikk. Og de har rett. Alle hans bøker har havnet på Mammut-salgene. Dét sier lite om bøkenes kvalitet, men til gjengjeld ganske mye om det norske folks lesevaner.
“En glede å lese dine portrettintervjuer - en krevende, jeg trodde utdøende sjanger, men nei. Gratulerer!”, skriver Jan Erik Vold oppmuntrende i et postkort til journalisten i 1990.
Men portrettintervjuet har ikke avgått med døden riktig ennå. Det er bare ikke så mange som mestrer kunsten lenger.
I Norge begynte det med Christian Krog. Han var på alle måter en ruvende skikkelse i vårt kulturliv, og blir blant mye annet også regnet som “portrettintervjuets far” her til lands.
Og så videre. Elvestad, Kielland, Borgen, og så mange andre. Glemt de fleste. Hvis du etterlyser jentene; Det er Rie Bistrup som skiller seg ut.
---
Har skrevet om  Geelmuyden før.
Hvis jeg skriver mer om vedkommende journalist, så skulle man jo nesten tro at jeg var kjøpt og betalt.
Jeg er verken det ene eller det andre…