- Jeg vil fraråde folk å bli forfatter...

(Jeg beklager layout'en i dette innlegget. Det bare blir sånn iblant med klipping & liming.)

I febuar i år stilte Dagbladets Magasinet følgende spørsmål til fire av våre veletablerte forfattere:


1. Hvor vanskelig var det å etablere seg som forfatter?
2. Hvilke råd vil du gi blivende forfattere?

Anne B. Ragde:

1. – Jeg debuterte i 1986 med barneboka «Hallo! – Her er Jo», to år senere sa jeg opp jobben i reklamebransjen for å bli forfatter på heltid. Jeg bestemte meg for at nå var jeg «etablert» – riktignok uten å fortelle det til noen. Først i 2004 kunne jeg finne en regning i postkassa og ikke samtidig få pulsøkning.
2. – Ta en skikkelig utdannelse og opplev livet. Du trenger ikke reise til Kuala Lumpur, eget nærområde
holder lenge. Så ville jeg styrt unna forfatter- og skrivekurs, søk heller journalisthøyskolen eller
studer språk. Økonomiske motiver kan ikke være endel av det. I så fall ender du bare opp bitter og sur på
forlaget som ikke fronter boka di. Forfatter må man ene og alene bli fordi man vil fortelle en historie.  

Erlend Loe:     

1. – Da jeg debuterte med «Tatt av kvinnen» i 1993 var jeg student, og ville bare sjekke om det var mulig å gi
ut bok. Etter «Naiv.Super.» fra 1996, begynte jeg, i takt med økt omtale og at jeg ble oversatt, å kjenne på at jeg var i ferd med å bli etablert. Jeg har vært heldig, men det handler også om en indre nødvendighet.
Jeg skrev tusenvis av sider fra jeg var 17 til 21 år, øvde og øvde, og visste hele tiden at jeg i en eller annen
grad ville drive med dette.
2. – Det finnes ikke rettferdighet i denne delen av kulturlivet, det er ikke gitt at man kan livnære seg
som forfatter bare man har holdt på lenge nok og er griseflink. I tillegg til talent, evne til å stå på og ikke
minst fandenivoldskhet, handler mye om ukontrollerbare faktorer; timing, sjanger og tematikk i form av at noen tekster rett og slett ber om større utbredelse enn andre. Mitt eneste tips er å følge eget hjerte og instinkt.

Tove Nilsen: 

1. – Følelsen av å være en etablert forfatter har jeg vel nesten aldri hatt.
Men da jeg etter åtte år ga ut min åttende roman «Skyskraperengler» fikk jeg et stort publikum og kunne
leve av bøkene og ekstraarbeidet de genererte – jeg ble litteraturanmelder i Dagbladet, skrev i litterære magasiner og reiste rundt og holdt opplesninger. Fra jeg var 12 år har jeg visst at jeg skulle skrive. Jeg tok på meg alle mulige jobber. Var bare ung, sulten – og lykkelig hver gang jeg fikk gitt ut en bok.
2. – At trangen til og gleden du får fra å skrive er så stor at den overdøver alle tanker om lite og negativ
oppmerksomhet, lave salgstall og dårlig inntjening. Å leve av å være forfatter krever en voldsom stayer-evne, det finnes mye annet lurt å holde på med.

Ingvar Ambjørnsen:


1. – Jeg var heldig og ble etablert fra første bok, «23-salen» som jeg ga ut i 1981. Jeg sier ikke at det var spesielt morsomt de fire-fem neste årene. Da var jeg virkelig fattig. Men så var jeg så heldig at den sjette boka mi, «Hvite niggere» i 1986, ble en bestselger. Da stabiliserte økonomien seg.
2. – Jeg vil fraråde folk å bli forfatter i det hele tatt. Det er svært få forunt å klare seg på skrivingen, og
ikke noe du g jør for å tjene penger. Forfattervirket er heller ikke en jobb du kan ta ferie fra, men en livsform. Hardt arbeid er ikke nok, man er avhengig av flaks – og så tror jeg dagens forfattere i større grad
må arbeide med både film, teater og skuespill.