Musikken, skuespillerne, manus, - her stemmer alt fra første stund. Så langt det lar seg gjøre, vil jeg sitte klistret foran TV-skjermen klokka 22.45 og se hver bidige episode pånytt.
Men det var en bagatell som irriterte meg igår kveld. En ortodoks jødisk patriark har gjort den bommerten å gjøre en avtale med mafiaen. Da han - enten av naivitet eller av grådighet - vil forhandle med Tony om sluttoppgjøret, blir han selvsagt satt brutalt til veggs. (Man forhandler ikke med mafiaen. Det vet alle vi som har sett Gudfaren.)
Jøden blir sjokkert og roper: Jeg har skapt et Golem.
Hvem f... er Golem, spør Tony sin håndlanger.
Et monster. Frankenstein, får han til svar.
Senere forteller Tony dette til psykologen sin. Altså at han er blitt kalt Frankenstein iløpet av uka. Også hun aksepterer uten videre at det er monsteret han mener.
Dette er en gedigen tabbe av ellers så dyktige manusforfattere. La det være klinkende klart: Frankenstein var navnet på doktoren som skapte monsteret, og ikke navnet på selve monsteret!
Men det er en veldig vanlig misforståelse.
Mary Shelley må forresten ha vært en usedvanlig jente. Hun var knapt fylt tyve da hun skrev første utkast til denne snart to hundre år gamle romanklassikeren.
Man kan jo si at Frankenstein er monsteret, i den betydning at det er hans handlinger som er ansvarlig for skapningens lidelser (og også indirekte hans egne lidelser).
SvarSlettMen det var nok ikke det de tenkte på i Sopranos nei. Jeg har skjønt at det er mange som tar feil av Frankenstein og hans "daemon", som det het i den engelske utgaven.