365 dager med Wittgenstein

365 dager med Wittgenstein av Gabriel (Michael Vosgraff) Moro er en beskjeden flis av en bok som fortjener stående ovasjoner. De 120 sidene er et resultat av en årsoppgave han skrev som 18-19-åring etter 12 års skolegang ved Steinerskolen, pluss noen pilegrimsferder til Cambridge, Wien og Skjolden, der han følger i Wittgensteins fotspor. Boka kom ut i 2003, da Moro var 22. Vi har med en meget moden ung mann å gjøre, - derom hersker det ingen tvil. (Man blir kanskje intellektuelt moden av å gå på Steinerskole?)
Gjennom biografiske bruddstykker og en personlig gjennomgang av Wittgensteins forfatterskap og filosofi lykkes den unge forfatteren å gjøre oss nysgjerrig nok til videre lesning på egenhånd. Boka er både velskrevet og lettlest, og jeg anbefaler den på det varmeste. Hans begeistring er smittende.

Idag er Gabriel Moro fersk redaktør av det litterære tidsskriftet Bokvennen. Han har også en god hjemmeside, som du finner HER. Han har skrevet to romaner, Autobahn og Der lyset slipper inn - og til høsten kommer han med en samling forfatterintervjuer i bokform.

Når jeg skal velge en smakebit fra 365 dager så må det bli denne:

Hva foretok han seg egentlig i sin lille hytte tredve meter over vannet? Det er spennende å lese det han skrev under oppholdene i Skjolden, hvordan dagene forløp og livet artet seg. Han knyttet flere nære vennskap med folk i Skjolden, men han ønsket å ha kontroll og hadde ikke omgang med hvem som helst. En morsom liten episode som jeg synes er verdt å ta med, er den Sakkarias Bolstad opplevde da han var på vei opp til Wittgensteins hytte. Han var kommet i robåt over Eidsvatnet, og tok korteste vei mot fjellet. Et stykke unna stien og vendt mot vannet lå Wittgensteins hytte. Er det noen der nå? tenkte kanskje Bolstad. Plutselig føk døren på baksiden av hytten opp. Wittgenstein kom truende mot ham. "Nå vil det gå 14 dager før jeg greier å komme inn igjen i tankene du har forstyrret meg i!" utbrøt han på gebrokkent norsk og smalt døren igjen etter seg.